Iver Anton Kronstad

Nei, jeg tror treningen, kunne du fått trening på resept, så tror jeg det hadde solgt som hakka møtt.

Ja, og liksom bieffektene av det da, av å trene.

Så jeg er veldig glad for at du har noen kompiser som flyttet inn med meg i huset mitt.

Og så de trente jo, så man blir jo liksom lik de man er med.

Så jeg tror det er opp ekstremt mye.

Når de kom seg på treningstur, så slang man seg på, og så fikk man litt sosialt rundt også.

Fra jeg ble tømrer da, for jeg begynte som tømrer da jeg var 16, så fra kanskje 18 år da, så var det bare jobb.

Så da var det veldig, veldig lite trening.

Så det gikk litt all in der og da.

Jeg drev jo to selskaper i tillegg, så vi bygde og solgte hus.

Og så tjente man jo bra på det, og så var det ofte litt tight deadlines på overleveringer, så det var veldig mye lange kvelder da også.

Så det var mye jobbing og lite trening.

Men du blir jo robust også jeg da.

Jeg husker jeg hadde vel 47 000 skritt eller noe på det meste på en dag.

Da ba jeg ikke bært av planker.

Så da er det jo 47 000 skritt med noen 2,4 på skuldra.

Så det blir jo... Man blir jo robust og seg da.

Ja.

Så skulle jeg begynt som tømreleiling, fra å sitte på skolebenken til å jobbe to dager i uka.

Jeg var knekt når jeg kom hjem.