Jens Stoltenberg

Så det er ikke i alle fall mange år før man fikk hentet igjen de gevinstene, eller begynte å tjene på aksjer igjen.

Så det har skjedd før at de ikke har gått opp.

Og jeg har jo såpass tro på markedene at de må være effisiente.

Vi ser jo fremover, så når man nå verdsetter aksjer lavere, så er jo det et uttrykk for hva man tror inntendingen skal være.

Men igjen, det er ingen som håper mer enn at det skal gå opp denne gangen også, enn en norsk finansminister, fordi det vil gjøre at vi tønner god penger på det.

Jeg mener vi skal være varsomme med å justere disse tingene, fordi det er noen veldig viktige kritstreker i norsk økonomisk politikk.

Vi har justert en gang fra 4 til 3 prosent.

Det var basert på at man trodde på lavere renter og lavere avkastninger av porteføljer med 70 prosent aksjer og 30 prosent obligasjoner.

Jeg mener at vi har ingen grunnlag i dag for å si at vi skal justere det igjen.

Tvert imot så er jo den historiske avkastningen har jo vært faktisk litt over 4% realavkastningen og langt klart over 3%.

Det samme gjelder porteføljen.

Vi har justert den, men ideen å være bredt i alle verdens velregulerte aksjemarkeder, speile størrelse på markedene, det tror jeg er den beste måten vi kan forvalte disse pengene på, med minst mulig risiko.

Men det finnes jo ikke en risikoplasering av over 20 000 milliarder kroner.

Det er ikke mulig å gjemme den bort.

Vi kunne beholdt den som mål i bakken.

Det hadde vært klart mer risiko og faktisk dårligere avkastning.

Og så tror jeg at i stedet for å begynne å velge markeder, det å være bredt spredt er noe som over tid har gitt oss en god utvikling.

Nei, det er ikke noe bevisst sånn.

Det er egentlig en påpeking av noe som er helt åpenbart, og som har stått i dokumentet fra finansdepartementet nå i mange år.

Og det er at vi har nå kommet til det punktet, den kom egentlig i år eller i fjor, hvor den yrkesaktive delen av befolkningen, eller befolkningen mellom 20 og 62 år, har sluttet å vokse.