Johan Theorin

Jeg har jo skrivet som sagt Krim om Øland, som jo er en lang, smal ø i Østersjøen, på andre siden om Sverige.

Men der har jeg aldri bodd, det var min slekt, min bestefar bodde der, så vi åkte alltid og hälset på.

Men da var vi tvunget å gå igjennom Småland.

Vi skulle til å ljuse og åpne ølene, men Småland er mørkt og slutet.

Det er fullt av skog, de mørkeste skogene jeg har sett.

I Sverige i alle fall.

Og et par ganger fikk vi motorstopp, jeg og min familie, når jeg var liten.

De fikk klive ut i de her mørke skogene.

Og jeg stod der bredvid vegen og lyssnet til ljudknakene blant granene og tallene.

Og fantasien kom i gang.

Og jeg ble journalist i 20-årsåldern, og da bodde jeg noen år og jobbet i Småland.

Og bodde i en liten stuga ved en sjø.

Og det er just i den miljøen rundt Tranås i det innre Småland som... Du har kalt den Råsjøen, men det var en fiktiv sjø.

Ja, jeg døper om plasser, just for å bli litt friere.

Jeg tror det kommer fra en svensk krimpforfattare som heter Maria Lang.

For når jeg vokste opp i mine skoler tilbringet jeg i Nora, som er en liten by.

Og der bodde Maria Lang, eller Dagmar Lange som hun hette.

og skrev på netten og sov på dagene.

Så jeg treffet henne knapt aldri, men en gang lyssnet jeg på henne på et foredrag, og da berettet hun at hun skrev om Nora, men hadde døpt om det til Skoga, heter byen da i hennes bøker.

Og det var for å bli fri av å ikke peke ut at om man skriver om et hus der en mørdare bor, så