Jonas Grønner

Du var jo innom noen av mine høydepunkter, Egil Båne, Emil Kornvik, han som spiller, øyeblikket med Joachim Soltvedt på overtid.

Da satt jeg faktisk, og det fylte seg litt vann på nedsiden av øyelokket mitt, for jeg kjenner Joachim godt og har spilt lenge med han.

Og vet hva det betyr for han og hans familie at han tar et sånt øyeblikk foran store ståelse.

En honorable mention til han.

Men jeg velger å være egoistisk og tenke på det som jeg synes er kulest, og det er jo Brann.

Og den halvtimen Felix Holm Myhre kommer tilbake og presterer etter det skadeopphold han har hatt, det blir min pluss denne siste uken.

At han kommer tilbake i form umiddelbart nå, det trenger vi.

Så Felix, foran for meg med Joachim Soltet tett, tett bak.

Det var et øyeblikk, og nå så jeg TV2-lagets sak på det, for den har jeg tenkt ut.

Men jeg velger å stå igjen her likevel, for jeg ser at alle får ta med seg.

Men jeg sitter og ser på City-kampen som veldig mange andre gjorde forrige uke, og i etterkanten, og Tomman akkurat har blåst i fløyten der.

så følger jeg litt med på spillene for det er noe av det jeg synes er mest fascinerende det er å følge med på draktbytter når man skal ut i Europa og vi vet jo at flere av disse glimtespillene i hvert fall når de leder så komfortabelt som de er de har prestert som de har gjort så går det jo å vente på at dommeren skal blåse i fløyten så man kan begynne å bytte drakter

Og så var det da, hvem får brøten sin drakt?

Kasper Haug, presterer en ok fotballkamp, spiller ganske bra for glimt den kampen her, borte å sikre seg drakten.

Og det øyeblikket hos den Gunnarsen da, innser at han er, han er vel kanskje ett og et halvt sekund for sent ute til å sikre seg drakten.

Og det øyeblikket for meg når han da innser

at han ikke fikk drakten.

Det minuset han får på hodet sitt da, det var ukens fantastiske øyeblikk for meg for uken.

Det ble på en måte en pluss, men fordi jeg sitter vekk i Gunnars sine sko, derfor blir det minusen for meg.

Det var det ikke.