Jonas

Nei, det er fem timer du sendte, og så ser jeg meldingen, og så skjønner jeg at her må jeg svare, fordi Jonas har skrevet «gjentar».

Det er det du skrev, og da må jeg bare skrive noe med en gang.

Det har ikke jeg fått noe til å skrive ut.

Men det er jo trikset da, å late som om han ikke har sett deg.

Da kan vi også ta med Jonas, da blir det glad at Patrik Berg var på taperlaget til glimt.

Nei, nei, nei, nei.

Det der er jo skjermen med OL, da.

Man ligger på sofaen med ostepopp og hele t-skjorta, og når toppidrettsutøvere driter seg ut på siste stående, så sier man «Fy faen, for en jævla taper, altså.

Det er umulig».

Det er jo det.

Det privilegiet må vi ha.

Det blir ikke OL uten at man tar seg sånne prieter.

Du har mange muligheter igjen da, så du kan starte tilbake.

Men sånn er det med skyting.

Fy faen, så ræva, sier man.

Det er lov å være i form når det er over, liksom.

Nei, nei, nei, jeg bare synes det er morsomt at du klarer på en eller annen måte å finne veien til glimt.

Du har sett om du sier at du ikke skal.

Jeg skjønner hvor du skal, jeg må si at det er artig.

Men jeg er litt enig i det premisse om at veletablerte toppvidresutøvere som er godt inne i sin karriere, gjør det som switcher litt mot tampen av karrieren, fordi de ved en eller annen tilfelle ikke har lokket inn en avlandskamp for nasjonen man er født i, eller der man har vokst opp.