Jonas
đ€ SpeakerAppearances Over Time
Podcast Appearances
Vi har sett det i kjempesidikampene ogsÄ, at det er glimtspillere som mÄ byttes ut mot slutten pÄ grunn av Ä krampe.
Det har jeg aldri sett jeg hatt i lite serien, sÄ jeg tror det er ekstremt viktig for glimten at hvis det er 2-1 eller 3-2 like for slutt, sÄ mÄ du kanskje ta litt risiko for Ä fÄ den ene skÄringen som gjÞr at det gÄr videre i ordinÊr tid.
Jeg mÄ bare kommentere fÞrst, som Frank skrev til oss i chatten i gÄr, han syntet et sÄnt bilde av...
De som hyllet OL-innsatsen til Norge, sÄ er det en som har svart at «Ja, hva faen tror du da?
De er jo fĂždt i Norge, det er jo en internasjon.
Det er ikke akkurat sandvolleyball her».
SĂ„ var det en som svarte i kommentarfeltet.
Den norske idrettsmodellen har jo vÊrt et tema ganske ofte, ogsÄ her i Norge.
Ofte kritisert faktisk, for det er noen som vil ha topping, noen som mener at det ikke er lagt til rette for dit og lagt til rette for datt.
Og sÄ er det mange gode argumenter bÄde den ene og den andre veien.
Men den norske idrettsmodellen er jo selvfĂžlgelig grunnmuren i norsk idrett og kan jo beskrives som et unikt samarbeid mellom frivillighet, staten og toppidretten.
Kort fortalt sÄ handler den egentlig om tre ting, og det ene er jo at idretten skal vÊre for alle sammen.
Visjonen er at alle, uansett bakgrunn eller lommebok, skal ha tilbud i sitt nĂŠrmiljĂž.
SÄ vet vi at det er tilfeldig overalt, selv om vi har en statsminister som hyller alt som er akkurat nÄ, sÄ er det ikke lagt rett overalt, men det er hvertfall noe de prÞver pÄ.
Og sÄ har du frivilligheten, og det ligger mange millioner dugnadstimer til grunn.
Og sÄ har du samspillet mellom bredde og topp.
Det store og inkluderende breddeidrett er det som skaper egnere av verden, det er hvertfall sÄnn man har tenkt her i Norge.