Jonas

Du er inne på det.

Jonathan Parr.

Parr var jo definisjonen på en moderne kriger med en fysikk som virket å ha programmert for norsk fotball på en tida der.

Han hadde en enorm arbeidskapasitet og en intensitet som smittet over hele tribunen, og han ble jo en slags kultelt i Ålesund fordi han sparte ikke på noen ting, og mytene sier at han kunne ha springt fra Sundmøre til Drammen uten å trenge drikkepause.

Og så har du en fin en, Rolf Daniel Vikstør, for start og viking.

Røde Rolf, som han ble kalt.

Navnet sier jo egentlig alt, og han er den ultimate Harhausen som fansen elsker, og motstanderne frykter.

Han spalt med hjerte ut på drakta, og knåtta han først.

myten om Vixell handler jo om at han ofte i duellene hvis han fikk ondt da så var det ikke noe suttring eller klaging han kjørte på videre han ble jo en slags skuldretter både Kristiansand og i Stavanger fordi han aldri trakk seg og så har han aldri vært i Sverige

Og så er det Hanok Tran.

Han er egentlig litt før min tid, men jeg måtte jo rett og slett bare ta han med her.

Mikke Torsin.

Han ble jo en trønder, på en måte.

Det ble jo alle som... Han er jo trønder.

Han kombinerte profesjonalitet med en ganske herlig kjølironi og en arroganse som irriterte Vette av alle som ikke holdt med Rosenberg.

Han var jo kjent for verbale stikk til motstandere og

feiringa med fansen i etterkant og så er det Thomas Pereira lojalitet rett og slett spalt i Viking i 13. sesongen ble jo jeg tror det var hvertfall han ble jo ganske en så skint venstreback, men skint sønn

Og er jo kjent for practical jokes, blant annet da.

Det er synd at ikke han spiller i dag, og at man har blitt kjent med han i sosiale medier og noe sånt, for han tror jeg hadde bjudet på.

Og så siste kandidaten er Marius Jonsen, for start, og Lillestrøm.