Karsten Blomvik

Bare prøve å lære seg å snakke om ting.

Jeg tror jeg kommer fra en generasjon som ikke snakker om ting.

I hvert fall ikke menn, da.

Og bare har ikke fått trening i det.

Så det er en ting jeg har prøvd å trene meg til å gjøre nå, nylig på en måte.

Jeg har sett et forbilde for å si noe.

Og da vet jeg at det er noe man gjør.

Man sier ifra.

Jeg visste jo ikke at man sa ifra.

Tillitsfullt.

Det ble jeg glad for.

Ja, det er jo en tillitserklæring når folk gjør det, og det er jo det man må innsette det er, at sånn, du plager jo ikke noen med å dele, du bare deler, og så... Og så er det jo ikke alltid du får så mye tilbake igjen, men det er jo bare det å ha delt det, det er jo bare en befriende greie i seg selv.

Jeg hadde en episode hvor jeg var på hyttetur alene som var siste gangen kutta meg.

Du var alene på hytta?

Ja, med hunden min.

Det snakker jeg om i showet.

Det høres egentlig ganske trist ut, men... Det var jævlig hyggelig i framtiden.

Var det det?

Ja, det var kjempehyggelig.

Pia var dritkule hun.