Karsten Blomvik

Jeg var før Johannes.

Men ikke med solosjået da, men hvor jeg møtte på Open Mic som var syv stykker i en liten bar i Nederland på en måte.

Eller Comedy Store var jo stort da.

Og så kom COVID-19.

Og da jobbet jeg i Nederland som ingeniør, og så gjorde jeg masse stand-up, så jeg bare liksom hadde dagjobb, og så kjørte jeg rundt, for det er jo pittelitt land, så du kan få gigs over hele landet, så kjente jeg jo folk, så jeg bare kjørte rundt.

Jeg hentet tilbake til Norge, og da satt jeg bare og plugget og jobbet og skjedde meg og drakk vin, som alle andre.

Og så fikk jeg en melding på Instagram av NRK 4. etasje.

Ja.

De var sånn, hei, du kan vi få noe med litt, kan vi ringe deg og ha et spørsmål?

Så jeg sa, ja, bare en gang.

Så ringte sjefen det og sa sånn, du, kan du, vi har en sånn åpen søknad for en nytt medlem.

Kan du lage en video?

Så jeg sa, ja, hvordan hørte du om meg?

For jeg var helt ukjent.

Jeg var en dude som var i utlandet.

Altså, komikermiljøet visste hvem jeg var, liksom.

Men jeg var ikke noe kjent komiker, liksom.

Nei, du hadde Martha.

Ja, Leivestad.

Hun hadde sett meg stå på Josefines, når jeg hadde vært på en sånn pitt liten tur.