Karsten Blomvik

Så da hadde jeg sprunget på meg et brudd i foten, rett og slett.

Og nå trener jeg til det samme, for jeg fikk melding av de, fordi de så Sannes Ultra Trail.

De så at jeg hadde ikke møtt opp, så de var sånn «Du, det er usalt, men har du lyst på gratisblett til neste år?»

Å igjen, Sundmøring, altså halvt Sundmøring, hva faen skal jeg, slipper jeg å betale 2200 kroner?

Ja, ja, ja, jeg tar den, for jeg har brukt 4000 på sko da, men så nå skal jeg gjøre det, i april, det er 8 mil, oss 4550 meter stigning, 4700 meter ned, på pittesmå trails, jeg var sprang med han Jim, som driver greiene der,

Og det er så små, det ser ut som det er bare sånn gjort øl.

Det er ikke sånn store, gode grus de har.

Nei, nei, nei, det er dritbratt opp, dritbratt ned, superteknisk.

Folk blir hentet med helikopter, for de brekker foten opp i fjellet der.

Og jeg var der sånn, ja, hva er en god måltid for meg da?

Jeg springer så og så, og folk er sånn, ja...

Det er veldig bra hvis du får det til på 19 timer.

Å fy faen.

Treikast i fjor var 26 timer, tror jeg.

Og raskast var 14 timer, tror jeg.

12 eller 14 timer.

Så det er en dritlang dag.

Det ble helt jævlig.

Men jeg elsker det.

Jeg digger det.