Ketil Bjørnstad

Den åpner ganske kraftig med at den ene hovedpersonen får et slag som fratar henne evnen til å kommunisere med andre og skal leve et år før hun dør.

Og så handler det om at hun er en stor, beundret skuespiller på Nasjonalteatret, og hennes mann er lysdesigner og delvis også regissør på Nasjonalteatret.

og deres felles venn Edvin er sjefen på Nasjonalteatret så jeg går rett inn i denne kulturelle makt jeg skal ikke kalle det liten men altså pernasse som jeg vil tro du også Knut kjenner litt til fra bokklubben og Kapelendam altså folk som og det er ikke noe negativt jeg bare tenker dette er folk i teatermiljøet også som jeg har vært nær på

som av og til, og kanskje ofte, kan være en trio.

Ja, og det er jo en bevisst handling for å gå inn i det problemkomplekset som en roman har, som for meg ofte snakker om hva vet vi om hverandre og hva vet vi om oss selv, ikke minst.

Her ligger det jo det som er hovedaksen i Betrayal til Pinter også.

Det er jo når mennesker velger å være utro mot de man er nærmest, og hvilke konsekvenser det kan få for hovedpersonen.

Kvål har jo da fått den ideen, og har hatt den kanskje i lang tid, at Elvira har hatt et forhold til teatersjefen.

Det geniale Pinter som han hadde med seg hele tiden som dramatiker, er jo at han våger å snu ting helt på hodet, slik at når man tror at man har skjønt sannheten,

Så går han bakover i tid, og så ser han at det som folk har trodd de har kunnet skjule i årvis, det har den personen som blir rammet mest visst om helt siden starten.

Det er en sånn matematikk i det, jeg har ikke noen matematisk hjerne, kanskje det er derfor jeg begynter så veldig at han har det.

Det er godt lest, Knut.

Det er jeg glad for at du sier.

Ja, det hadde jo vært morsomt uten å grave for mye i privatlivet til kjente personer og vite hva Kontinental har vært brukt til opp gjennom tidene.

Det var jo ikke Dag Frøland som hadde sin egen svitte der lenge før revyen skulle ha premiere.

Det er veldig kort vei over fra seningene på Nasjonal til teaterkafeen for eksempel, eller til resepsjonen på Kontinental.

Kanskje fordi både han og denne bestevennen Edvin har en mangel på selvtillit som kan virke forbausende når man ser maktpersoner.

Men etter hvert som jeg har blitt 73 år så ser jeg jo at det er ingen hindring å ha veldig lite selvtillit og likevel være på toppen av Parnasse.

Hahaha.

Og det har overrasket meg litt.