Ketil Bjørnstad

Og vi har jo kontakt mye, og jeg møtte ham mindre, men han var alltid så veldig...

snill mot meg ved å sende meg i mailer om ting som han ikke hadde anmeldt mens han hadde lest, men så var han jo en av mine viktigste kritikere også gjennom hele 90-tallet.

Med at han godkjente Viktor Alveberg-trilogien og Villa Europa som var veldig viktig tror jeg for

For meg at han gjorde i VG, for at Ingvar uttalte seg om noe positivt, det var en fjerde i hatten for oss alle, tror jeg.

Ja, men han hadde jo et fantastisk nærvær, og det er jo ikke så lite jeg har møtt ham.

Og en gjenganger har alltid vært Café Sting i Stavanger, og der var det jo Terje Vallestad som var sjefen.

Det var en litteraturfestival.

Ja, en fantastisk litteraturfestival som...

Det er helt forferdelig at man ikke har sånne ting gående lenger.

Det sier litt om hvilket kulturliv vi har dessverre.

Men der var jo, Ingmar og han var jo helt uten, gjorde de, han er vel noe av det ærligste jeg har møtt av menneske som tør å si ting, og sier det helt uten betenkning, og ikke for å provosere, men sånne selvfølgeligheter som at, ja, men herregud, tør du å si det?

Og jeg husker en gang, det var vel i 92,

Da hadde jeg Ville Europa, ja.

Da hadde han antagelig anmeldt den og gitt en femmer som betydde mye for oss i Askehau også.

Og da...

så så man meg i Atlantik i resepsjonen og sa «Hei, Kjetil!

Du, jeg vet at du har et forhold til Aksel Jensen, og han sitter der borte og ser han med den kamelos frakken sin.

Kan ikke du gå bort, og så kan jeg presentere dere for hverandre?» Og så fikk jeg jo helt skjerdevern nesten av erbødighet for å skulle møte han for første gang.

Og da...

Da tar jeg på meg den som ikke var ment som Tom Smigger, men oppriktig takket han for Joakim, som jo var en veldig tidlig bok i hans forfatterskap, og så så han på meg med et veldig avventende blikk, og så sa han «Joakim».