Ketil Raknes

Det var jo ikke meningen at det skulle ende her.

Men jeg kom inn i det, og så endte jeg i en dynamikk hvor han gjorde det, og hun gjorde det, og så følte jeg ikke noe annet.

Det det forteller oss er jo hvor utrolig sterke denne gjensidighetsmekanismen er hos mennesker.

Når noen har gjort noe for oss, så er vi villige til å strekke oss veldig langt.

Ta et annet eksempel.

Noam Chomsky, som er en av de mest radikale venstreorienterte professorene i USA.

Kjempegod venn med Epstein.

Beskrever han som en av sine aller beste venner.

Og så kan vi tenke, hva gjør verden?

Gjør liksom en ytterliggående sosialist sammen med en hedgefondkapitalist?

Jo, det som Noam Chomsky likte, det var at Epstein kjente veldig mange andre elitemennesker.

Så når de satt og diskuterte sammen, så kunne plutselig Epstein ringe Ehud Barak,

som var den tidligere statsministeren i Israel.

Og så fikk Chomsky snakke med han.

Han forteller også en gang de satt og snakket sammen om Osloavtalen, og så tar Epstein opp telefonen.

Jeg kan jo ringe deg, han har så forhandlet Osloavtalen.

Kanskje han kan komme og snakke litt med oss.

Og så kommer jeg og teier Rød Larsen på tråden.

Og det er klart at for Chomsky så utgjør jo dette sånn, han føler jo at Epstein gir han tilgang til eliter og tilgang til ting som han ellers aldri ville fått.

Og det gjør jo at i det øyeblikket plutselig Epstein blir angrepet.