Kjersti

Men vi snakker også om våre egne relasjoner, og du har jo dessverre møtt mann i ditt liv, han ble syk, dere har skyldt dere.

Ja, det hører ut av den veldig korte versjonen.

Tre og et halvt år som pårørende, det tok litt knekk.

Alt endret seg så mye.

Men jeg bare kjenner, jeg fikk egentlig bare lyst til å si til alle som har mye som foregår inni seg, og det kan jo være ting som er gamle eller alt mulig rart, men det å være snill med seg selv er vel egentlig det jeg er opptatt av.

Akkurat det du sa med å passe på å ta det med ro og sånn i denne perioden her, da kom jeg på at

Forrige gang jeg flyttet, ikke når jeg flyttet til det huset jeg bor i nå, men det forrige huset før det, som jeg også renoverte og hadde solgt før jeg hadde kjøpt, og vi har mye angst forbundet med det.

Da prøvde jeg å leve et vanlig liv ved siden av.

Jeg gikk på trening, jeg lagde mat til barna, skulle gjøre alt, og så bare flytte litt og renovere ved siden av.

Da gikk jeg i bakken og ble liggende på sofaen i en hel måned.

Litt sånn fleipete, så drev jeg og sa at jeg hadde ME.

Jeg vet at vi ikke skal tulle med ME, men det var den følelsen jeg hadde.

Jeg hadde bare all energi forsvant.

Og så, den neste gang jeg flyttet, så tenkte jeg, den fella skal ikke gå igjen.

Jeg skal ta det med ro, ja.

Jeg skal høre på meg selv.

Og jeg kan si, det gikk mye bedre.

Det er faktisk helt sant.

Det er lurt å høre på seg selv.

Og så tenkte jeg også på det at hjernen, jeg har hørt at av all energi man spiser, la oss si kvinner trenges rundt 2000 kalorier i døgnet, 40 prosent av dem brukes opp av hjernen.