Kjersti

Jeg hadde bare lyst til å si at jeg skjønner også frustrasjonen, fordi jeg har jo selv sittet og bare tenkt,

Hæ?

Og der manglet det jo forventningsavklaring.

Jeg har jo lært veldig mye av dette her.

Jeg var jo ikke noe god på relasjoner og tydelighet.

Jeg begynte jo med utdanningen for å bli familieterapeut og etter hvert ekoterapeut.

Samtidig som du fikk barn?

Men samtidig, altså jeg begynte jo der, og vi hadde liksom samling en gang i måneden, og på samling nummer to så hadde jeg funnet ut at jeg var gravid.

Sånn at i litt sånn selvutviklingsfase, så skjønte jeg jo etter hvert at vi har jo faktisk ikke snakket om, eller jeg har ikke sett etter.

Man vet jo ikke hva man skal se etter heller da.

Nei, vi har det fint, så da får vi barn.

Oi!

Vi trenger å være på lag.

Det er en del oppgaver som skal gjøres.

De trenger å fordeles likt.

Men det er jo vanskelig å forutsi, for man er jo bare et par.

La oss si man er i 20-årene, treffer hverandre, har det kjempefint sammen.

Det er mann i mitt liv, kvinne i mitt liv, vi koser oss, vi går på konserter og har ferier.

Ja, så rydder han ikke alltid etter seg.

Men da kanskje han gjør det også innimellom nok, til at man ikke tenker over det, fordi at ja, dette er jo topp, og vi koser oss.