Kjersti

Og det handler jo om at jeg også var, nummer én, veldig konfliktsky, og syntes det var vanskelig å be om.

Jeg bare gjorde det i stedet for å be om.

Fordi jeg syntes ofte det ble bare... Da ble det gjort, i hvert fall.

Ja, og at han var litt sånn, ja, jeg gjør det i morgen, jeg gjør det, ikke sant?

Og så ble jeg, hun er en nagging.

Og det er en dritkjip rolle å ha, og det er så usexy.

Og du er sikker at forholdet surner så fort...

Når den ene føler at jeg har ansvar for alt, og så skal du gjøre meg en tjeneste.

Skal sitte litt barnevakt i nyene for barnet ditt.

Så det er både at kvinner trenger å tydeliggjøre behovene, det er en forventningsavklaring, det er å våge å si ifra, og så er det disse guttene som dessverre trenger, tror jeg, en eller to generasjoner før det liksom er integrert om.

Ordentlig?

Ja, og du kan jo si disse her, sånn som, dette stemmer jo på en måte da, med det Stine sier, hun har noen barn fra før da, nå er det termin i 2026, så jo flere, eller jo lengre tid som går, jo høyere krav stiller kvinnene til partneren da, for vi regner jo med at, kom igjen da, nå skal det skje, nå skal vi være like stilte, du skal hjelpe, du skal gjøre like mye som meg, vi skal jobbe og dele permisjonen og gjøre husarbeid og alt, mens gutta er liksom, eeeeh,

Jeg er litt sånn ute og svømmer med nesa at man biter litt over vann, men ikke helt.

Så det henger på greip for det du sier med historien.

Det er jo sant.

For å ha med at utviklingen går sakte, men egentlig har den gått ganske fort på...

farsrollen i forhold til engasjement på barnet.

Det har skjedd mye positivt også.

Jeg undervurderer veldig at de er mye flinkere til å vise.

Det er jo mange