Kjersti

Og nå kommer det som faktisk er en fortsettelse.

For i de siste gangene vi har hatt denne spalten her, så har vi snakket om «The Five Regrets of the Dying»,

som Bronnie Ware skrev om i 2012, som da viser seg å være over hele verden, de tingene folk angrer på før de dør.

Vi har tatt nummer fem, som er, jeg angrer på at jeg ikke valgte mer glede.

Valgte mer glede i livet, ja.

Valgte er et stort stikkord, og glede.

Ja, ja.

Glede, som vi også sier, ja.

Og så nummer fire var jeg angrer på at jeg ikke tok bedre vare på vennskapene.

Det var det forrige torsdag.

Og i dag kommer da på tredjeplass, så stiger vi oppover her.

Tredjeplass er, og da er vi veldig i vår ånd i denne relasjonspodden.

Jeg angrer på at jeg ikke var mer ærlig om mine følelser.

Vi elsker jo når folk er ærlige om sine følelser.

Det er altså så dårlig i det å gå og late som at man har det på en annen måte enn det man har det.

For da blir det liggende som en sånn ulymmende, muggen, ekkel slim pose.

Og så på et eller annet tidspunkt så renner det over og eksploderer i en eller annen uhensiktsmessig område.

Du er kanskje irritert for noe som skjedde for 25 år siden, og så har du ligget til ulma, og så kommer mannen din, kollegaen din, venninna di, og sier noe, og du bare der sprakk det.

Det er ikke bra.

Når vi skal trekke frem historien igjen, så har det jo vært veldig kulturfri at du skal holde det i deg.