Kjersti

jeg har en åtteåring som går på turen, og jeg er med overalt, og jeg er tureninstruktøren, og jeg kjører og henter, og det er kontinuerlig, så kan jeg skjønne at det er en sånn, ok, men her kan vi gjøre kanskje noen endringer, fordi jeg ser det nesten ikke.

Ja, men når det handler om noe som gjør noe som er bra for barnet, som tar et kvarter, ok, det kan hende hun har trukket litt av litt, for kjente, kanskje det er en halvtime, 40 minutter,

Det er ikke det du skriver, men kanskje du kan bruke 10-15 minutter i stedet for 40, hvis det er sånn.

Men det er så rart at han ikke kan skjønne at dette er viktig for barnet.

At han ikke kan unne barnet den gaven det er.

Men det er jo det som er kjernen av dette her, det å unne.

Både barnet og moren, den gode kontakten.

Fordi det føler han tilhører han.

Men også sier han at hun gjør seg selv som favoritt, mens han blir upopulær.

Da får han gjøre noe annet for å bli populær, hvis det er det han er ute etter.

Det er jo valg.

Han har ikke lyst til å lese, men da kan han ta med ungen på lekeplassen.

Eller gå på kino, eller gjøre noe annet.

Det er å gjøre seg selv til et veldig offer her.

Åja, skal du lese bok?

Ja, nå blir du den populære.

Nå skal du ha dårlig samvittighet, fordi nå blir jeg den upopulære.

Det er å gjøre seg selv så liten og egentlig ta fra hele perspektivet på at du skaper ditt liv.

Sånn at den innsatsen du gjør i en familie, om du er den populære eller upopulære, så handler det liksom om...

dine verdier, og hva er viktig for deg.