Kjetil Alstadheim

Det er fredag 23. januar.

Mitt navn er Olav Eggesvik.

Jeg tror det som beskriver det beste stemningen her, var den talen som statsminister Mark Carney fra Canada holdt, og den responsen han fikk.

Nå er det en ny verden, vi kan ikke late som noe annet.

Nostalgi er ingen strategi.

Nå er det de store kreftene i verden, store maktene i verden, som prøver å bruke sin makt uten å bry seg noe særlig om folkerett.

Så da må vi andre, mellomstore land og de andre, vi må slå sammen og prøve å ta vare på våre interesser og våre verdier.

Og det fikk han stående applaus for.

Vi ser hvordan Kanada har orientert seg under Carney, og etter at Trump kom tilbake, orientert seg veldig mye mer mot Europa, også mot Norden.

Hvis du skal snakke om et naboland til Grønland, så er det jo Kanada.

Kanada er veldig aktive i arbeidet for å få til en reell fred for Ukraina, så det er ikke bare noe han sier, det er noe han gjør.

Og mellom oppløftende taler og topptunge panelsamtaler møtte Kjetil Kalifornias demokratiske guvernør Gavin Newsom, som også hadde et og annet på hjertet om Grønland og Trumps tekstmeldinger til større.

At han er en pinlighet for USA.

Og så er jo hans budskap, Newsom's budskap, er at nå må europæerne vise ryggrad og stå opp mot Trump tydeligere.

Og det er egentlig det vi har sett her med tale fra EU-kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen.

Frankrikes president Emmanuel Macron som på toppen av det hele så ut som om han skulle spille en fransk versjon av Top Gun med de solbrillene han hadde på.

Alle disse andre tallene ble jo litt sånn oppvarmingsband.

Du kan tenke deg at du er på en festival, og så har du mange interessante band nedover der, og så er det jo én headliner som alle er kommet for å se og høre, og du så det bare på da han skulle holde tallet, så var det jo enorm trengsel for å komme inn i denne store salen.

Jeg tror den rommer 1.000 eller 1.300 mennesker, og det var mange som ikke fikk plass.

Jeg fikk kjempet meg til en stol til slutt.