Kristoffer Callesen

Jo, det vil jo selvfølgelig kjede mange, men nei, jeg heter jo da Kristoffer Karlsen, kommer da fra Fonsevangst i den sammenhengen her, er 37 år gammel blitt etterhvert, bor på Voksenkollen med min kone og mine tre små barn. Så det er en veldig aktiv hverdag. Opprinnelig er jeg født og oppvokst i Heggedal, som nå er en del av Asker.

Da jeg var liten var det ikke lov til å si at Hegdal var en del asker. Det var det ikke. Det var utkant, og en slags underklassesuburb av asker. Så der skulle man ikke prøve seg. Men jeg gikk da på normal, allmenn, videregående skole, og har da studert til siviløkonom i etterkant, mens jeg da har gått på ski. Så jeg var jo da

aktiv langrennsløpe frem til jeg var 28 år, og la da opp i 2016 for å begynne å jobbe. Men du studerte mens du gikk på ski? Ja, det gjorde jeg. Så det var en litt sånn halvkrevende, egentlig en litt vanskelig kombinasjon. Det er ikke noe jeg nødvendigvis vil oppfordre alle andre til å prøve, for det kan veldig fort bli at du strekker hverken til på det ene eller andre området. Var det det som skjedde i ditt tilfelle?

Ja, det vil jeg si. Hvis jeg legger godvillen til, så kjenner jeg kanskje tre fra studiet. Og da har jeg lagt godvillen til. Så jeg var veldig, veldig lite på skolen. Mye ut og reiste. Og var selvfølgelig alltid på etterskudd med skolearbeidet. Og så tror jeg ikke nødvendigvis at det jeg gjorde på skolen gjorde meg til en bedre skiløper heller.

så den kombinasjonen var litt krevende og så krydret jeg det i tillegg da med at jeg hadde sommerjobb i Meglehus da i Plato som det het den gangen så nå er han Clarkson så det var det var noe litt røffår så når folk snakker om sin hyggelig studietid og sånn så har ikke jeg opplevd den da Du har ikke mye kolokvi og pils på studentbanen? Nei, nei, jeg har aldri jeg har ikke noe annet enn påtvunget kolokvi de gangene hvor man fikk trekke karakteren for å ikke ta del i gruppearbeid så har jeg gjort det

Det er jo et veldig godt spørsmål. Man kan kanskje snu på det. Jeg har jo mange gamle helter som har brukt mye tid på å lese bøker. En av mine favorittgamle helter er Charlie Munger. Han mener at du må snu på alt hele tiden. Så du kan kanskje snu på spørsmål og heller stille hvordan du har unngått å gjøre det dårlig.

Og det tror jeg passer bedre til den tilnærming som vi har valgt. Så det er egentlig prøve å unngå å investere i dumme ting. Så vi prøver så godt vi kan å unngå selskaper som over tid har veldig dårlig verdiskapning, som har uprøvde forretningsmodeller, som har veldig mye gjeld, som har management som vi ikke kan stole på, og som ikke er etrettelige.

Og ved å snu på det på den måten, og filtrere ut en hel del selskaper, så sitter jeg med veldig få kandidater. Så da er min jobb egentlig ganske enkel. Da kan jeg bare plukke det som er igjen.

så er det jo ikke sånn at alt er dyktighet. Det har åpenbart vært masse flaks involvert, og selvfølgelig også den eksponeringen som vi da har endt opp med i utbyttefondet, som jo definitivt har vært mye finans, det har vi hatt mye av. Vi har også hatt en del industriselskaper. Det har jo vært selskaper som har blitt veldig populære, kallet det de tre siste årene, og spesielt innenfor bank og finans, hvor det har hatt selvfølgelig en veldig fordelaktig rentesituasjon for bankene,

Konkurransen i bankmarkedet har egentlig vært veldig rasjonell, så det vil si irrasjonell for kundene. Så lønnsomheten har vært god hos bankene. De har vært, eller var veldig billige, sånn at du har fått en betydelig multiple ekspansjon i perioden, kombinert med veldig god kreditvekst og masse utbytter. Så liksom summen for Investor har jo vært helt fantastisk. Og sånn sett så kan man jo si at alle de som har drevet utbytterrelaterte fond de siste tre årene, har jo gjort det ekstremt godt.

Så blir det da interessant å se fremover når da prisen både på bank men også forsikringsselskaper har kommet opp såpass at det er vanskelig å regne med like avkastning fremover. Hvem er det som da klarer å tilpasse seg til det nye prismiljøet som man ser?

Så jeg er helt åpenbart, eller jeg er helt overbevist om at det har vært en haug med flaks siden det har vært det jeg har holdt på med. Men så tror jeg kanskje også at det er noe med måten å jobbe på som forhåpentligvis kan gi gode resultater og bedre enn markedet over tid.

Ja, egentlig. AI er jo veldig i vinden nå. Det er veldig mange som er ute og leter med lykt og lupe etter neste AI-vinneren. Men jeg tenker mer sånn, hvem er det som ikke kommer til å bli ødelagt av AI? De har jeg lyst til å investere i. Så jeg har ikke noe tro på at jeg klarer å finne neste kjempesuksess innenfor kunstig intelligens. Men jeg er ganske trygg på at jeg skal klare å finne de som ikke blir disruptert. Og det er jo i og for seg ganske enkelt, for da er det noen ting man kan fokusere på.

For eksempel sånn, vi har jo en stor post i Borregård, vi kan gå mer inn på enkeltaksjer selvfølgelig etter hvert, men det er klart når du har en gjennomskaffelseskost på rundt 30 milliarder, så er ikke der AI angriper ikke cellulosefabrikken først. Men er du nesig fokusert ellers i livet også?

Ja, det vil jeg si. Og jeg tror nesten at det er den kanskje mest undervurderte måten å tenke på på aksjer. Hvis man hele tiden er bekymret for hva som eventuelt kan gå galt, så er i hvert fall min erfaring at oppsiden håndterer seg selv.

For eksempel har vi vært gjennom flere år og investert i Olav Thun. Når du har en sånn eiendomsmasse som det Olav Thun har hatt, såpass sterk markedsandel innenfor kjøpesenteret, aksjene har vært ekstremt billige, og du har fått ...

årlige utbyttebetalinger på sånn 4% pluss, noe tilbakekjøp her og der, i tillegg til at egnåsmassen har blitt mer og mer verdt år for år, så har du liksom hatt, uten at det har skjedd noen ting, så har du hatt en sånn fundamental avkastning på 8-9%.

Og hvor galt kan det egentlig gå? Så har du en stiftelse som er i 75% pluss, som svømmer over av kapital, så finnes det jo klart et eller annet oppsidescenario hvor man blir kjøpt ut av den stiftelsen, men for min del så har ikke det vært nødvendig for at det skal bli en helt ok avkastning. Men så plutselig nå så ble vi kjøpt ut, så det var jo veldig hyggelig.

Ja, det er jo helt åpenbart. I hvert fall hvis du ikke tror at du er kong Midas. Det er jo noen som har suksess og så tror de at de er kong Midas, og alt du tar på det blir til gull. Og da tror jeg nok antagelig at du har et litt bekymringsløst liv. Men for min del så reflekterer jeg ganske mye rundt det her med

flaks, uflaks, tilfeldigheter og dyktigheter. Og det er vanskelig å lande på noe, som dere selv var inne på. Tre år er jo en relativt kort periode. Så det går jeg litt å bekymre meg for hele tiden, at man skal få en eller annen form for «mean reversion». Og «mean reversion» er jo et klassisk finansstatistikkbegrep, og så er det mange som feiltolker det. De tenker at «mean reversion» må jo bety at hvis du har hatt en periode med veldig gode resultater, så må du få en periode med veldig dårlige resultater etter det, for at snittet skal bli gjennomsnittlig. Men det er jo ikke «mean reversion».