Kristoffer Rønneberg

Ja, helvete er det noen lyspunkter her.

Et par land i alle fall som utvikler seg i en mer demokratisk retning, og blant dem finner vi Polen, Sør-Korea og Brasilien.

På denne listen er de tre skandinaviske landene de tre landene som ligger på topp, så det forstår et veldig bra til med demokratiet her i Norge.

Men han Staffan Lindberg, han sier at den bølgen vi har sett fra høyere ekstreme miljøer og ytterhøyere partier i resten av Europa, den ser vi også tendenser til i Norden, spesielt i Sverige, og at når de kommer til makten, har vi sett i Europa, så kan det føre til at demokratiet svekkes

Og han er spesielt urolig for hvordan Donald Trump på så kort tid har klart å sette både kongressen og høyestrett delvis ut av spill.

Og det er denne kontrollen han har over partiet som Stortinget mener er spesielt viktig her, fordi det gjør at han nærmest får være enerådende, i hvert fall på mange områder.

Det er jo ikke gitt at dette kommer til å ende opp i katastrofe, men det blir viktig å holde oppmerksomheten rettet mot de institusjonene og det demokratiet som allerede finnes.

Og han er da så upopulær at selv om han skulle forsøke å påvirke dette mellomvåget på noen måte, så skal det veldig, veldig mye til for at republikanerne likevel klarer å vinne flertallet i spesielt representantenes hus.

Og det at han er så upopulær, det gjør det også lettere for republikanerne å bryte med ham, fordi det har ikke lenger den politiske kostnaden hans.

Det hadde før, og hvis republikanerne ikke lenger gjør alt det Trump sier, så blir det også vanskeligere for Trump for eksempel å utfordre vågresultatet hvis det skulle være noe annet enn hva han liker.

Det er faktisk veldig mye vi ikke vet, men det vi vet er at han er den andre av den nå avdøde Ali Kameneis seks barn, og han er kjent for å være minst like streng som faren sin.

På slutten av 1990-tallet begynte han å studere konservativ shia-muslimsk teologi ved presseskolen i Qom i Iran.

Men i motsetning til faren så har han holdt en veldig lav profil.

Han har faktisk knapt uttalt seg offentlig eller vist seg for iranerne.

Men i kulissene så har han sikret seg veldig tette forbindelser til ledelsen i den mektige revolusjonsgarden, som jo er en spesiell militær styrke som beskytter regimen i Iran.

Og ifølge BBC så blir han beskrevet som en dyktig og kraftfull skikkelse i regimen.

Det er verdt å merke seg at han ikke har titlen Ayatollah, som faren hans hadde.

Det tilså en slags biskop i den kristne kirken.

Så det som har skjedd her er jo en veldig, veldig betydelig forfremmelse.

Noe annet som er interessant er at han ikke har vist seg offentlig i det hele tatt etter utnevnelsen, og på en seremoni i Teheran på mandag, så dukket det faktisk opp en pappfigur med hodet hans limt på, i stedet for at han var der i egen person.