Lars Sobys Kristensen

Nå stiller du oss på en halv prøve.

Det er mange.

Ofte når en forfatter får stilt spørsmålet hvilken bok av din egen vil du trekke fram, så vil man gjerne trekke fram den siste og snakke om den.

Man kan gjerne begynne med de siste novellene som blir gitt ut etter hans død, som er et utrolig vakkert,

og stert punktum på stor forfatterskap.

Det er to linjer i de novellene.

Det er vandringen og erindringen som fletter seg inn i hverandre på en utrolig bevegende måte.

stort vemod ja det er et veldig stort vemod som ikke er sentimentalt men som virkelig griper fatt i deg og det er ikke minst stilisten Ingvar som kommer til sin fulle rett og det gjør han veldig ofte i novellene hvor

Den språkelige presisjonen er så viktig.

Men jeg vil også trekke fram, det er sånn hvite niggere som har storartet å lese, og Stalins øyne som jeg nettopp har lest.

akustisk roman, for det er ikke så lenge siden den kom ut, men det er telefonskiosker og kontanter og vanskelig å finne hverandre, og hvor er du?

Det er fantastisk å lese i dag.

Ja, ikke sant?

Vi lever i fremtiden.

Men

Det første bindet i Elling-serien «Utsikt i paradiset», fordi han på en så forbilledlig måte også omskapte sitt forfatterskap uten å slippe tråden.

og det det står det så enorm respekt og så har han skapt en karakter han er en litterær karakter, ikke en filmkarakter og som alle vet om det er jo fantastisk det er godt gjort han har laget en mytisk skikkelse som er jeg skal ikke trekke inn Per Gynt og den slags her, men

Nei, han er ikke så langt unna, skjønner du.

Han er i vår bevissthet og vil være i vår bevissthet, kollektiv bevissthet, og da har vi gjort jobb.

Nei, det... Jeg synes...