Mímir Kristjánsson

Ja, da er jo...

Det er helt meningsnavst at det ble brukt mye på bistaden.

Egentlig faktisk vil jeg si både og.

Altså Rødt har vært veldig tidlig ute med kritikken om det der tenketankereiene, IP, Rødlasen, akkurat det der elitediplomatie til Norge, har Rødt vært gode på.

Mhm.

Men så er jo Rødt også forpliktet til det prosentmålet for eksempel, og også opptatt av at de ukrainerne skal ut av det, så da skal det være enda mer bistand til de fattigste delene av verden inni det, ikke sant, for å opprettholde prosenten.

Så jeg vil jo si at for Rødt sin del så er jo bistand liksom en venn, og jeg tror at de fleste Rødt-folk vil tenke, og jeg tenker delvis sånn selv, at

I hvert fall en del av den kritikken av bistanden, som er mer sånn FRP-slash-kommentarfeltene, som faktisk er sånn vi har nok med å løse problemene i Norge.

Hvorfor skal vi bruke penger på det?

Ja, det mener jeg er å bomme på mål, fordi at hvis du er bare villig til å omfordele litt rikdom i Norge, så har du råd til begge de delene.

Det er mer interessant å spørre, er bistanden egentlig så bra som vi tror for de landene som får bistanden?

Det må jo være det Venstre ser hos kritiske spørsmål til bistandet.

Fordi det er ikke noe vanskelig.

Norge er ikke et fattig land.

Norge har masse, masse penger.

Og ikke minst når pengene brukes i utlandet, har Norge helt sinnssyke muligheter.

Fordi at du heller ikke har det inflasjonsargumentet mot pengebruk som du ellers ville hatt.

ved mindre du bruker veldig mye penger i et uland, men altså, du har ikke det vanlige kritikken mot bruk av voldelige penger.

Men, så er spørsmålet, er det fornuftig det man gjør?

Og jeg kanskje, jeg må innrømme at når jeg hører sånne tall som at FNs høykommissar for flyktninger sier at