Magnus Marsdal

Alle familiene rundt Nessekongen på helgelandskysten sto i gjeldsboka.

Så du kunne noe som helst oppleve at, nei, nå skal han ha igjen gjeldet.

Så du var underlegen på den måten at du levde på deres nåde.

Sånn er det jo overhovedet ikke med velferdsstaten, for det er jo hele poenget at det ikke skal leve på noensinne.

Men da må det være mer snakk om ideologien i systemet.

Ideologien som styrer sosialarbeideren, eller synet på sosialklienten, og begge deler da.

som kommer fra et annet sted enn Johan Nygaardsvold.

Det gamle øvrighetssynet på at folk er lat og må få det verre slik at de blir bedre.

Men det er også det med synet på de ansatte.

Det synes jeg er interessant.

Jeg snakket med en fra din profesjon.

Du kommer fra fellesorganisasjonen i LO som er sosionomavernepleier.

Og jeg husker jeg fortalte at hvis hun skulle finne ut av en sånn, jeg kaller det en klient, en bruker som skal få orden på livet sitt, så ble hun nødt til å dra opp på lilla meg der og snakke med læreren, snakke med dem som er rundt, skjønn person, og så finne ut hva han trenger.

Men systemet var lagt opp sånn at du på den fredagen måtte ha krysset av minst fem.

Du skulle ha tellekantet fem stykker.

Du skulle få unna fem saker.

Det var ikke snakk om å gjøre en kvalitativt god jobb.

Det var bare snakk om å gjøre en kvantitativt korrekt jobb.

Hvordan kan man innle opp sånn at fagutøveren har så lite den skal ha sagt at den blir nødt til å gjøre av noen ved til en dårlig jobb?

Det er et godt spørsmål.