Magnus Marstall

Og du beskriver hvordan han tenker man ofte oppnår det her gjennom et arbeidsfellesskap, å bli anerkjent til andre utover av ditt fagyrke, et fagfellesskap,

Eller det å på andre måter være nyttig for andre, kan man se for seg som en mor, og så føle seg veldig nyttig for barnet, for eksempel.

Og det her arbeidsfellesskapet særlig er jo noe som de aller fattigste i samfunnet kan falle utenfor, men også en del rike og kanskje arvinger som Donald Trump, som så jage prestise og anerkjennelse, ikke for sin fagferdighet eller for sin farsråde kanskje heller, men for sin rikdom i stedet.

Og det jeg, etter en viss type anerkjennelse, som kjennetegner de rikeste, kan også ha noe grenseløst ved seg, hvis jeg skjønner din og Hegel sine ideer.

Da kan man få lyst på et større landområde.

Som forsterkning til den grensløsheten du beskriver nå, ved selve måten man vinner ordene i kjennelse på, vi får mer og mer og mer

så kommer jo grenseløsheten i betydning av at man gjennom å være så rik og mektig kan tråkke over andres grenser uten straff.

Og da begynner vi å ane konturene av det pøbelaktige ved Donald Trump, som hos Hegels beskrivelse har et slektskap med den fattige pøbelen, som har havnet utenfor samfunnets normer, rutiner, institusjoner, arbeidsfellesskap, og dermed står et annet forhold til

hverdagsmenneskets normer og sømmelighet enn folkfest.

Og det finnes en mulig symmetri mellom pøbelen der nede og pøbelen der oppe, som blir utforsket veldig interessant, synes jeg, i denne ganske kortfattet lydpokketen.

Det er en verdenspremiere der.

Vi har aldri laget lydpokket før på forlaget «Man fest, man fest» med det, ja.

Jeg vet ikke om noen andre heller som leverer dette rett i podcastspilleren.

Hvordan har det vært for deg å jobbe med det nye formatet Lydbukket?