Marie Sneve Martinussen

gutter og menn er litt det samme overalt, men Finnmark har jo også en en kanskje en, altså kanskje det jeg faktisk har litt å si, nå er jeg sørvranger og flytter nesten videre i Kirstiefra, det er jo ganske små steder og det gjør jo at det er veldig fort å få en mulighet til å liksom snakke høyt og vises og møte ordføreren og alt mulig der, holde første vei til det liksom det er små steder, det er ikke så mange om benet, så hvis det først er talent da, så kommer det til å vises

Ja, det tror jeg kanskje ikke var det en gang.

Jeg vet ikke om han på noen tidspunkt egentlig var noe talent, han var til og med veldig genert, men det var liksom ikke så mange andre til å til å liksom være den som skulle si noe når for eksempel Norge, det var snakk om å gå til krig mot Irak, det var en av de første sånn demoene jeg arrangerte.

Og da er det sånn

Jeg tipper at det hadde vært noen andre der, så hadde jeg latt dem gjøre det.

Kanskje det er noe å si, og så kanskje man blir litt kvotert også.

Kanskje, jeg vet ikke helt.

Nei, jeg var veldig, jeg er middels av to, altså har storebror og lillesøster, som begge to, spesielt storebroren min, ikke generert, veldig snakkesalig.

Så jeg var nok litt sånn i midten, og synes det var, jeg husker onkelen min, han drev ut sånn at hun skulle filme i sånn familieselskapet.

Og det var bare, vi har så mange filmer der jeg bare står og stiller det tomt inn i kamera, for jeg synes det var så skummelt å snakke foran klassen.

Jeg synes fortsatt at det er skummelt.

Nei, jeg vet ikke helt.

Jeg blir fortsatt mye nervøs.

Det husker jeg faktisk har diskutert med, nevnte Kari Lisbeth, for hun har en gang vært i media og synes det er dumt at man snakker om at man blir sur når folk forventer at hun som ny politiker, for eksempel, ny finanspolitisk person, skulle være nervøs for deg.

Det synes jeg var litt sånn nedvurderende, og det kan jeg skjønne.

Men jeg er litt i andre enda, at jeg synes det er veldig greit at folk vet at man er nervøs for ting.

Fordi jeg føler at veldig mange er ganske mye nervøs.

Mange av mine veninner synes det er skummelt å ta ordet på foreldremøte, liksom.

Og det som er litt sånn greia med å være nervøs for ting, er at det slutter jo ikke.

Det begynner med foreldremøte, og så gjør du det.