Mímir Kristjansson

Hva ble du forbannet på?

Ja, nei, det er smålige følelser, det er smålige følelser.

Skal hun også begynne med det der nå?

Har ikke jeg gjort det her før?

Og Høyre på en måte, jeg liker jo ikke deres trygdepolitikk, jeg mener den er dårlig for trygda.

Tenker på alle mulige negative sånne, det her er bare spinn.

Ja, det er mer det siste, ja, at på en måte, både for meg og hun, så kommer det jo en politikk i ledd nummer to, og den er jo selv om begge egentlig sier det samme, da, så er på en måte det som kommer i politikkbit nummer to, det er diametralt motsatt.

Sånn at på en måte, det er jo en liksom, kan du si,

irritasjon over at hvis du føler høyre har en umenneskelig politikk, så fortjener de kanskje ikke å ha et så menneskelig ansikt, hvis du forstår en sånn irritasjon da.

Og her er det jo en veldig slem dobbeltstraff mot høyre folk, for hvis høyre folk er milliardærer, da får de høre det fra meg også, så det blir feil uansett da.

Så det er en sånn, men så da, så prøvde jeg å ta meg sammen, skjønner du, og så...

på en måte prøvde jeg å lese det hun sa, og det leste jeg jo da med den klassiske interessen som var, nå skal jeg prøve å finne noe feil her, og sånn.

Og så oppdaget jeg jo at alt det hun sier, det er jeg egentlig veldig enig i, og så begynte jeg å tenke at dette er jo egentlig ganske fint, og det jeg tenkte var fint med det, det er jo det at

i tillegg til politikken, så er det jo veldig mye skam rundt å være trygda, og være ufør.

Og den skammen er jo hun også med på å oppheve nå.

Hun sier liksom at også datteren til en ufør kan bli leder i Høyre, og kanskje statsminister, Gud forbider, men likevel.

Og det med på en måte å

Jeg tror at ofte så tenker man at trygda folk er helt annerledes enn folk som er i jobb.

Men trygda folk er jo egentlig bare våre mødre og fedre, søstre og brødre, naboer, og dessutom nemlig selv bare en bilulykke eller en kreftdiagnose unna ofte.

Så det er fint, og det som hun sier om utenforskap, det er også riktig at