Mímir Kristjansson

Men den resterende gruppen på 450 000, de fleste av de har jo i Norge en...

ganske vanskelig å få også helserelatert ytelse, som det heter, for eksempel uførtryg.

Da har de vært hos legen, vært hos NAV, fått et vedtak, de er for syke til å jobbe, seien av.

Og for å bruke Beckholte sin analogi, så er ikke de på reservebenken, de er skadet og kanskje spiller kampen.

Sånn at å dra de ut på banen er ikke helt for noen.

Og så er det selvfølgelig også stor variasjon mellom de.

Noen av de har sånn restarbeidsevne, som det kalles, og derfor er det bra vi har gjort dette.

Hør hva eneste partiet som stemte mot å øke fribeløpet for uføre i sin tid, for å gjøre det lettere å kombinere jobb og trygd.

Noen av de har det, men noen av de da, og jeg så jo denne utviklingen hos min mor, når hun begynte som ufør, altså når hun ble uført å begynne med, så kunne hun kanskje jobbet litt.

Til slutt så var det jo ikke sjans med noen ting, da var det ingen restarbeidsevne igjen, for hun ble bare dårligere og dårligere.

Sånn at det der å ta alle disse folkene her, folk som egentlig, det finnes for eksempel funksjonsnedsatte som mest av alt vil jobbe, det er bare ingen som vil legge til rette for en jobb fordi det er dyrt,

å slå de i liksom hardt korn med noen ungdommer som sitter igjen hos foreldrene, med noen folk som er 58 år og jobber hele livet, men nå er så sliten at de ikke klarer mer, og si alle disse grupperne, de kaller meg utenforskap, de er 700 000, de er for mange, de truer landet, ja, det er ganske, eller truer velferdsstatens bærekraft av for å være mer precis, det er ganske håpløst.

Og hvis de skal slutte med det, så

da skal jeg personlig gå og kjøpe en sjampanje til dem, og gi den til dem, for det hadde vært helt fantastisk.

Men det tror jeg ikke helt før vi får se det.

Det er et gammelt spørsmål.

Ja, det kan nok det være.

Og dette skal vel lede fram til... Neste spørsmål!

Neste spørsmål!

Og det er, hva er lydpocket?