Nadina Bouhlou

Fordi når du har gått på blinderen, så er det ett ord som du tar med deg, som du liksom ligger i lommen.

Og det er at du bruker ordet diskurs, og så kan man stå på siden og føle seg litt dum, hvis man ikke skjønner det ordet.

Da blir man diskursmaget.

En slags mobbing?

Nei, en trenging?

Sånn som jeg forstår det i praksis da, hvis det stemmer at Jens Stoltenberg, da han var gjest i Bærum og Beier, ble framemaget, så er det fordi Lars Bærum har en større frame, altså ramme, han er svær, han er liksom bred skuldret, så han er den der store, og da blir...

Jens Stoltenberg smal og liten ved siden av Lars Berrum, og da har Jens Stoltenberg blitt frame-maget.

Så hvis du for eksempel har et bilde på internett,

Der du uheldigvis blir stående ved siden av noen som er veldig mye flottere enn deg, eller mer trent, da ser du dårligere ut da.

Fordi at du står der i kontrast til den flotte, maskuline rammen ved siden av deg.

Gresk gud.

Ja.

Men i den der Lars Bærum-diskusjonen om han frame-maget Jens Stoltenberg, så kommer det inn en annen som sier «Nei, han jester-maxer bare».

Og det er noe annet enn luksmaxing, hvor du ikke makser utseende ditt, men du liksom klovner deg til.

Ja, gesturemaxing.

Ja, så det er en annen vei å gå da, hvis du kanskje ikke har utseende.

Ja, kan du gesturemaxe.

Ja, og da kan du liksom være gøy eller morsom og interessant og tøysete.

Og da vil jeg tro at konsekvensene er at den som er ved siden av deg virker kjedelig.

Ja, men jeg synes at det der magengreiene, da fremhever du jo effekten dette har på noen andre.