Nadina Bouhlou

helt klar over, eller at du har uttalt for deg selv at dette er noe som er viktig i ditt liv.

Ikke sant?

Og så plutselig så gjør den situasjonen at du sier det, og så blir du litt sånn overrasket.

Ja.

At du får en sånn erkjennelse om at noe ja, dette betyr noe for meg.

Det betyr veldig mye faktisk.

at jeg har fått dette livet og tatt disse valgene som gjør at jeg har endt opp her, og det er jeg veldig takknemlig for.

Jeg tror jo hver gang vi møtes når de

når de gråter, de artistene, over å høre sine egne sanger spilt, så kan jo man med et kynisk blikk på det si sånn, herregud, å, du blir så rørt av å høre din egen musikk.

Men dette er jo mennesker som har jobbet veldig, veldig mye med den musikken, og det krever noe, og det handler om noe, og det er tekster som er skrevet, og

det ligger liksom historier i deres liv i det de har laget da og så er det noen andre som de respekterer som liksom tar det opp og viser det frem for de du gjør det på din måte men jeg kan høre at du har skjønt noe i dette eller du har tatt noe ut av dette som bare gjør det til noe mer eller til noe annet og det er det liksom jeg som har laget det der

Ja, men er ikke det det som er med han Serge Gainsbourg og det guttekoret også?

Det er så vakkert det han har laget, men han er jo ikke noe vakker type selv.

Ja, og så kommer disse uskyldsrene guttene kledd opp som han.

Og synger hans sang.

Ja.

Og da må jo han bli konfrontert med at han en gang, han også har vært sånn.

Alt han har laget er så sauset inn i den han er, som er bare en forfyllet gammel mann.

Skitten og umoralsk og sånn.

Men så kommer de med de barnestemmene som er så rene.