Nadina Bouhlou

Skal man begynne å ta narkotika?

Nei, det er ikke en bærekraftig vei.

Og bare for å ha det sagt, det ser jeg jo at det er en del som på en måte gjør

De kommer seg ikke helt ut av det der kokain-greien, og det handler nok, tror jeg, primært om at disse rusmidlene, eller spesifikt den kokainen da, som er ganske utbrett i deler av Oslo by, handler mye om å orke å drikke, tror jeg, til klokken fem om morgenen.

Men det som har skjedd i det siste utviklingen her, den overraskende utviklingen, er at jeg har begynt å danse.

Velkommen på dansgulvet.

Hvordan føles det?

Det føles helt sinnssykt overraskende fett.

Det er ikke bare jeg, det er jo mamma min også.

Vi har funnet ut at vi er to dansere.

Så på de siste festene så har vi gått sammen en gjeng som er bare sånn, vet du hva, det er dansing som redder oss.

Og vi har bare oppdaget det.

Noen bare setter på noen musikk, noen må være ansvarlig for det.

Dansemusikk er jo kanskje noe litt annet enn det.

Så har vi egentlig noe smak som er dansemusikk.

Det blir litt random.

Det blir litt sånn der...

det blir noen 80-tallsslagere og litt sånne greier, men upretensiøst, veldig befriende, og så står man bare der og danser, og vet du hva som er helt konge med det?

Du kommer deg unna med så mye når du danser, for det er sånn der, du vet når det kommer noen bort til deg og har lyst til å snakke med deg, så kan du på en måte avvise dem på en veldig kul måte gjennom å liksom bare danse litt forbi dem, så at øynene gjør noen sånne bevegelser, og så jasser du videre.

Og ingen kan ta en som jasser videre.