Nadina Bouhlou

Det er bare helt vanlig.

Ja, så derfor skjønte ikke jeg hvordan dette skulle overføre sitt eget visuelt uttrykk i en dukke.

Men da jeg leste den saken, så skjønte jeg jo, aha, det finnes jo en annen del av spektret her.

Det er det man i gamle dager tenkte på som autisme, før den andre delen av autismespektret kom inn og krevde mer oppmerksomhet for sine utfordringer.

Så denne dukken, den har da sånn hørselsvern,

og den har noen ledd der hvor Barbie dukker ikke vanligvis har ledd for at man kan lage disse bevegelsene som man også kaller stemming

Åja, fordi en vanlig Barbie kan ikke bevege albuen.

Nei, riktig.

Og da tenkte jeg sånn, ok, greit, jeg skjønner det jo.

Altså sånn, i en pedagogisk sammenheng, så kan jo denne dukken selvfølgelig brukes til det.

Og det synes jeg jo er fint og flott.

Og vi har jo hatt også utallige andre sånn, hva heter det man i gamle dager kalte sukkersyken?

Diabetes?

Diabetes Barbie.

Alle skal jo få en egen Barbie-dukke nå.

I dette Mattels store identitetspolitiske prosjekt.

Ja.

Men jeg måtte jo liksom...

smile litt nå.

De to kolliderende verdene som denne forskergruppen som sitter og studerer hva som faktisk skjer i Barbie World når små jenter får lov å leke fritt, og hva Mattel prøver å få til her.