Nils Fredrik Dahl

Ja, du beskriver han som en særdeles autoritær, men også en blanding.

Altså han er varm også på et eller annet vis, selv om han da først bestemmer at moren skal undervise ham der nede, og så, altså som 13-åring, kjører han hjem til Norge og ut til, får han plassert et annet hjem ute på Stabek da, hos en rektor der.

Altså det er jo en merkelig form for oppdragelse.

Ja, to ting her.

For det første er det ikke så merkelig, fordi vi er i en annen tid.

Og dommeren selv, han sitter jo litt fast i det som Alice Miller har kalt den svarte pedagogikken.

Han fikk selv juling av sin far, majoren, systematisk til han var 14 år.

Ikke fordi han var uskyldig, men fordi det var en måte å oppdra barn på.

Så dommeren mener jo at han har...

komme til et langt stykke på vei, for han slår ikke sitt barn.

Men dette var jo en måte å ha barn på, som var at selv jeg, som nå er snart 70 år, kan huske at

noen tanter sa at barn skal ses, ikke høres.

Men da faren min vokste opp, så var det at barn skulle hverken ses eller høres, egentlig.

Altså, man tar ikke hensyn til barn i det hele tatt, og det virker jo helt undelig for dagens generasjoner at dette er ...

at for eksempel man kan flytte et barn fra Egypt til Norge og la dem bo som fremmedfamilie i to år uten egentlig å fortelle at det skal skje eller fortelle hvor lenge han skal være der og ikke engang forsøke å forklare hvorfor, for det var ikke nødvendig.

Altså, hvorfor?

Ja, vi vil gjerne at du skal ha en bedre skole enn din mor kan gi deg.

Men det er jo ikke noe dyp forklaring.

Jeg er 13 år gammel og våkner opp på Stabæk og ikke skjønner noen ting.

Og moren og dommeren ble værende i Aleksandria mens han bodde på Stabæk.