Nils-Ingar Aadne

Da setter jeg meg ned, og så sjekker jeg økta på telefonen, ikke på Strava, men på appen, og surrer litt på mobilen, og tar et glass sjokomelk.

Nei, sånn i hverdagen, så er det vel pasta og laks.

Det er en klassiker.

Jeg hørte på her, at du spiser det samme hele tiden.

Det er helt riktig.

Det blir noe runde med, ass.

Hva er tanken bak her?

Nei, altså, det gjorde jeg jo for en del år siden.

Da ble det lastet opp automatisk.

Og så kjente jeg etter hvert at jeg hadde lyst til å styre det selv.

Og det er en kombinasjon av flere ting, men det er jo for det første for å få ned skjermtida litt, spesielt på sosiale medier.

Siste året har blitt litt, eller siste året kanskje, blitt litt bevisst på det.

Og Strava gjemmer seg jo bak å være en treningssak, men er et sosialt medie.

For det andre kan du trekke andre til, visste du.

Og så nå nyter jeg det, og jeg liker litt det, vi er jo alle i klørna på litt sånn tech-ganten der, så det er deilig å føle at jeg har kontrollen selv, kan legge det jeg vil selv.

Og så føler jeg masse treningssakbøker.

Ikke sant?

Ja, ja, ja.

Altså det er app, og det er Excel-ark, og det er Olympiatoppen sin.

Har ikke gitt meg med den.