Nima Salimi
đ€ SpeakerAppearances Over Time
Podcast Appearances
Denne dreiningen mot Vesten har foregÄtt over lengre tid i Iran.
Grunnen til at den iranske motstandsbevegelsen er sÄ interessant er at den gir jo et uttrykk for at iranerne er sÄ annerledes enn regimen sitt, og at iranerne har potensialet til Ä vÊre noe helt annet enn det de er i dag.
Iranerne har en lang og stolt historie, og den kommer stadig kraftigere til uttrykk i demonstrasjonsbevegelsene.
Dypest sett handler demonstrasjonene om et oppgjĂžr med den islamske republikken som et politisk prosjekt.
Det er altsÄ ikke bare Þkonomien eller misnÞye med enkeltledere, men et bredere spÞrsmÄl om hvordan Iran skal styres og hvem som egentlig bÞr representere landet.
Pahlavi-familien styrte Iran i over 50 Är.
FĂžrst Reza Shah fra 1925 til 1941, og deretter sĂžnnen Mohammed Reza Shah frem til den islamske revolusjonen i 1979.
Det er han som vi kjenner som Shahen av Iran.
Shahen av Iran Ăžnsket Ă„ modernisere og sekularisere Iran.
Han investerte tungt i helse, i infrastruktur og i statlige institusjoner som universiteter.
Selv hadde han fÄtt utdanning i Vesten, og han Þnsket ogsÄ at Iran skulle bevege seg i den retningen.
Shahen gjennomfÞrte ogsÄ noe som kalles for den hvite revolusjonen i Iran, som var en rekke reformer som gjorde at kvinner fikk stemmerett og at de kunne delta i det politiske liv pÄ lik linje som menn.
Sammenlignet med mange av Irans naboland i MidtĂžsten var Iran langt fremme.
Samtidig var det ikke et demokrati.
Politisk opposisjon ble undertrykt, og makten var konsentrert hos en mann.
Men for mange iranere i dag fremstÄr perioden likevel som mer stabil og mer fremtidsrettet enn den islamske republikken som fulgte etter.
Etter drapet pÄ Mesa Amini eksploderte protestene rundt sosial kontroll, sÊrlig over kvinner.
Tilsammen viser disse protestene en gradvis overgang fra hÄp om reform til dyp mistillit til hele systemet.