Pascal Engman

For på min... Når jeg vekste opp så hadde vi... Vi reste i stort sett aldri utomlands eller sånt.

Mitt enda sett å reise utomlands var å lese om hvordan det var utomlands.

Så at...

Men mine første store bokopplevelser var vel de her eventyrsbøkene som jeg sluket.

Nei, jeg ble journalist... Jeg hadde en mistanke om det du sa.

Det var vel rundt 2010 på våren 2010 så så jeg en annons i Expressen Aftonbladet at de søkte sommervikarier

Jeg visste at jeg var bra på å skrive, men jeg hadde ingen journalistisk utbildning.

Men jeg knåpa ihop en krønika, altså en tekst som jeg skrev og skikket inn til tidningen.

Og så tenkte jeg at jeg forsøkte å få vikariat hva som helst.

Så jeg skikket samme krønika til hver eneste redaksjon i hele Sverige.

Altså hver eneste en, fra Ystad til Haparanda.

Alle sa nei, utom en liten tidning i Sør-Sverige som heter Trelleborgs Allahanda.

Og der sa sjefsredaktøren, vi kan ta en lunsj.

For jeg tykker denne teksten var bra.

Så da hyrde jeg en bil, åkte dit dagen efter, 60 mil rakt gjennom Sverige.

Og sen så åt vi denne lunsjen, og så sa sjefsredaktøren, det var en jettetrevlig lunsj, men det blir svårt å anstelle deg, for du har noen utbildning, og fakket kommer å bli galna på meg om jeg gjør det.

Men var i Skåne bor du?

For han trodde at jeg bodde der i nærheten.

Nei, men jeg bor ikke i Skåne, jeg bor i Stockholm.

De hadde en liten kundtidning som de gav ut en gang i måneden som heter Siksak.