Pascal Engman

2015 finnes i snitt ti tomhylser kvar på hver brottsplass.

Viljen å øke fordubblas de her årene.

Frem til 2013 eller 2014 var den vanligste plassen å bli skjuten på i Sverige i en skottlossning arm eller benet.

Från 2013 eller 2014, den vanligste plassen å bli skjuten på i Sverige var huvudet eller halsen.

det er liksom man kan følge hvordan denne forringringen og transformeringen av hvilke som er med i gjengen skjer.

Mellom 2011 og 2013 i Stockholm så skjedde ikke en enda skottlossning så var det ikke en enda medlemsbasert kriminellt nettverk som lå bakom skottlossningene, utan det var bare de territorielle gjengene som lå bakom dem.

de territorielle gjengene skåpet fullstendig ut de medlemsbaserte kriminelle nettverkene som knapt finnes kvar i dag.

Deres makt er helt borte.

Jo, det begynner med at Josef og Antonia, bokens to hovedpersoner, føds på Danderyds sykehus i Stockholm 1997.

Deres foreldre treffes på BB.

Og den ideen fikk jeg vel når jeg selv var på BB og tenkte at Sverige er et ekstremt segregeret land.

Men forlossningsavdelningene er vel en av få plasser i Sverige der fortfarlig mennesker fra ulike sammensklasser møtes.

Så jeg tenkte...

Når jeg så de her nyfødde spædbarnene, tenkte jeg sånn, hva kommer det her barnet til å gjøre om 15 år?

Hvilken verklighet åker det her barnet hjem til?

Hvilken oppvekst kommer det å få?

Og det fikk meg å innse at den første scenen i boken skulle skje på en forlossningsklinikk.

Men Antoni og Josef, de vokser både opp i Sollentuna.

Og Sollentuna er en kommun som ligger 20 minutter fra Stockholm med bil.

Og det er en veldig segregeret kommun.