Petter Northug

Typisk Vasaloppet, skulle jeg til å si.

Det er mye skog.

Mye skog.

Og der er det på en måte, der kommer man til et punkt der det begynte å bli, for to år siden, der begynte jeg å kjenne.

Da kjente jeg at vi var et felt på 20 mann, som lå bak denne gruppa på fire.

Kanskje var 25 også.

Men det sprakk jo litt opp.

Det var spesielt før F, og det var vanskelig.

Det var store skiforskjeller.

Men jeg begynte å merke det her.

Så maserloppet hils på meg her.

Ja, og der har vi jo sett at det har vært to spor litt smalt, vi har sett at det har sprukket opp litt der, det har vært lange avstander, folk har kjørt hardt nedover, så vi har også sett det i liten at her har det blitt litt distanset plutselig, for at man i et felt, at feltet plutselig bestrekt ut litt, så kanskje litt sånn utropsteng der og være litt våken i de her utforkjøringene.

Ja, staker fort hockey, staker fort hockey, så det er litt sånn lekent terreng da.

Der du sitter i hockey i enkelte plasser, men også staker i høye fart da.

Det er her du skal kjenne på at du har gjort det riktige fram til punktet her.

Kjenne at du har truffet med energi og ernæring, sånn at kroppen din kjenner at den har litt å gi.

Hvis du her er ernæringstom, og begynner å bli slappmuskulært og har vært for sløv, så er det på det punktet her at du begynner å kjenne at du har gjort en dårlig jobb på det.

Ja.

Selvfølgelig klarte du det.

Jeg ser det for meg som en slags tegneseriefigur som driver med det her.