Sindre Heyerdahl

Og det er ikke et imponerende tempo som har blitt holdt der de siste årene.

Til del så kan jo for eksempel studenter og unge gå sammen, bo i kollektiv.

Vi ser jo trender til det både her og i utlandet.

Og så gjelder det da i større grad ofte å finne seg en bolig som er litt lenger ut av bykjernen.

Og for eksempel bruke skinnegående transport for å komme seg inn til studiested, kulturtilbud og så videre.

Og vi har jo sett at også områdene rundt våre største byer har vokst mye i pris.

med souvenirbutikker og museer, døtt, upersonlig, kjedebutikker, hvor de som egentlig bor i byen trekker ut fra kjernen, så står det en med en slags museumssentrum.

Ganske trist, altså.

Definitivt.

Og dette har vi jo sett allerede i Europa, hvor altså leieprisen i snitt er langt høyere i mange byer enn for eksempel i Oslo, hvor mange yttre høyere partier blant annet har brukt dette som et argument for at innvandringen er for høy, og mange har vokst seg større på det.

Og dette er jo en krise som da til og med EU-kommisjonen nå tar på dypeste alvarm.

Mye fordi de ser at ytre, venstre og høyre partier vokser på krisen.

Og hvor frustrasjon hos veldig mange vanlige folk er tiltagende og økende.

Og de som taper er jo...

hele arbeidsmarkedet, bedrifter som skal ha folk som ikke får det, for det blir for dyrt å bo.

Det er studenter som ikke får utdannet seg der de ønsker å gjøre det, og det er liksom hele mobiliteten i samfunnet, og det hemmer jo da også faktisk økonomisk vekst.

Og det var da det gikk opp for deg.

Der du satt sammen med familien, gjemt bak alle koffertene på hotellrommet.

At denne ferien må ha vært ekstra bra.

For nå gjør du alt for å slippe å reise hjem.