Steffen Iversen

Vi begynner å nærme oss jul, da. Er det sånn at du kjenner på stresset, eller har du ordene i synsakene før julaften kommer? Nei, men jeg er jo sånn stort sett ikke så veldig stresset person generelt, tenker jeg. Jeg vil tro at alle sammen som kjenner meg vil si. Du kjøper julegaver dagen før. Ja, ellers så får jeg morsomt å gjøre det.

Så det var det i utgangspunktet med litt for barn, men ja, julestemning er det alltid. Får ut lov å ha så veldig mye rødt inn i huset her da, ifølge fruen skal være mest grønt, så det blir sånn halves julestemning. Og er det en som får velge julemiddag da? Er det ribbe, er det pinsekjøtt, eller er det noe helt helt annet?

Jeg velger julmiddagen, og det blir alltid ribbe, men det blir også pingekjøtt, for vi har egentlig ganske mange som kommer hit hver eneste jul, så vi er sånn fra 14 til 20 stykker nesten hver eneste jul, så da må vi ha litt sånn begge dele, men jeg lager ribba, så lager fruen pingekjøttet. Er det godt å lage mat sånn generelt sett, eller er det bare ribba? Ja, det er jo stort sett jeg som lager mat i huset her, så jeg vil si at det er ganske ok, jo.

På syv år. Det var i Tottenham, var det? Det var i Tottenham, ja. Da var jeg med på ett der, og så ble jeg tilfeldigvis med på ett Liverpool også, for Vegard Heggam inviterte meg opp til Liverpool, og så var jeg egentlig med der uten å klemme ut, men jeg var med på middagen og festen. Så det var ikke noen sånn voldsomme greier egentlig, det var egentlig bare sånn god garderobekultur og kos mellom spillerne egentlig.

Ja, tydeligvis så har jeg det, eller så har jeg vært i lag som egentlig har vært litt mer ordentlig enn jeg burde nå. Du kan jo velge hvordan du vil ta det, men nei, det var ikke så veldig mye greier med Tottenham egentlig. Vi spilte jo som regel kamper hele jula, så det ble ikke noe sånn tid egentlig til å... Ja, det var en ene gang med Tottenham der vi kledde oss ut og var...

Og da skjedde jo selvfølgelig noen små ting, det gjorde det jo. Du kom litt for sent ut, og skulle jo vært der når Gessa var der. Ja, ja, det er jo sant. Men heldigvis har slappet det, da. Jeg er ikke så glad i sånn å dumme seg ut. Jeg er glad i å ta meg null, det er ikke noe problem med å klære seg ut, og så gjøre sånne sprellene.

Og skåringen igjen for landslaget var de to som dukket opp mest. Når jeg kom inn i rostmål så var jeg ung gutt, og de var også vant med å vinne serien hele tiden i 1995 og 1996 når jeg var her før jeg gikk til Tottenham.

Jeg tenkte jo når vi vant Serigull i 1995 at nå ble det fest, men da var det liksom sånn at vi snakkes i morgen og så trener vi da. Så de var så vant med resten av guttene at det egentlig ikke ble noen store øyeblikk der. Så var det selvfølgelig et stort øyeblikk det å signere for Tottenham og få komme til England og spille i seg selv.

Så hadde vi jo et år der vi vant den møppet-serien i England, men det var en stor ting for Tottenham, og det var veldig artig. Så da er det tre ting som jeg kan ta. Det er kjæreguld for hverdagen, som mest sannsynlig er nummer én, og så er det skåring for landslaget og vinn køpet med Tottenham.

Ja, det var det jo for så vidt, for da var jo litt av den gamle garden egentlig borte, hvis du tenker, eller Roastrand var jo fortsatt da, men når jeg kom dit, ikke sant, så var det jo Ståle Sten som spør noe til Brakstad, Herre Koftun, og Herre Koftun var jeg fortsatt da, men det var mye litt sånn eldre folk da, når jeg og Vegard Heggen kom gjennom i Rosmorg, så var det oss to an, og så var det dem som var eldre, og mange av dem i 2006 var jo ikke der lenger da, så da ble det en større feiring.

Og så er det jo gjerne sånn i en karriere at det er opp- og nedturer, og du kan jo få lov til å prøve å dra frem din største nedtur også, hvis du hadde noen. Nei, største nedturen er jo egentlig alle skadene jeg har vært ennå. Det er liksom ikke bare én skade, men det var ganske mange. Og da, det var tøft å være england på den tiden når du var skadet der, for at det var ikke sånn som det er nå da, liksom. Du kom inn der, og så fikk du en sånn maskin på en halvtime, og så måtte du bare fære hjem.

Jeg ble jo skadet ganske tidlig i min karriere i Tottenham, og her er det kanskje tre-fire måneder før jeg ble skadet, og det er vel egentlig det som har vært det tyngste å være skadet i England på den tiden jeg har spilt her. Ja, for du hadde vel noen ryggprolapser og diverse da?

Ja, ja, de er enda, men de er nå blitt verdt for litt bedre nå da. Men når du kom tilbake til vårdrenga da, da var det jo stopp på de der skadene der. Hva er årsaken til det? Er det at kroppen fikk tid til å hile på en måte? Nei, det var det flere ting egentlig som gjorde det, for når jeg gikk tilbake til vårdrenga så var jeg jo bare 28 år, og da trodde jeg det var min siste sesong som fotballspiller egentlig.

men så hadde jeg en veldig årlig og fin fysioterapeut som heter Håkon Svabe, som var i Vålenga på den tiden der, og jeg måtte jo forklare til både han og Kjetil Rekdal, skjønte jo jeg, for han har jo vært spiller selv, men at jeg får til å gjøre sånn som alle andre hvis jeg skal holde min kondisjon opp, så vi må finne på noe annet, så vi satt og snakket sammen om hva kan jeg gjøre da i forhold til å så ha

I stedet for at de tar masse løp rett frem og tilbake, som mest sannsynlig har gjort ryggen min mye, mye dårligere, så fant vi ut litt sånn annet alternativ til det.

Ville du ha gjenopplevd ditt største øyeblikk som fotballspiller, eller hvordan ville du brukt den muligheten? Jeg klager egentlig ikke så veldig mye på valgene mine, men hvis jeg skulle ha dratt tilbake, så hadde jeg gjort mye av det samme som jeg har gjort i min karriere. Jeg har ikke kommet til å forandre så veldig mye på det, men skulle ønske at du hadde fått litt mer av det

oppfølginga i forhold til skadebygging og den biten der det hadde jeg kunnet tenke meg hadd for da tror jeg nok da har i hvert fall kroppen vært bedre enn dag i dag Musikk

Nei, jeg føler jo egentlig at jeg var jo bare halve sesongen i 2004.

for Vålenga, da kom jeg jo litt sånn ut i sesongen og 2005 og også Rosenborg sin 2006 synes jeg sånn personlig er mine beste sesonger alt handler ikke bare om å score mål det handler om å skape et samhold i laget og det

fikk jeg jo veldig mye hjelp til selvfølgelig i Vålenga med spillere jeg har kjent der fra før med Fredrik Dos Santos Kjetil Werder og så ble vi jo en veldig sterk gruppe så jeg tenker utgangspunktet slutten av 2004 og 2005 samtidig som tilbake til Rosenborg og få gjenskap litt av det samme som vi fikk det i Vålenga med en bra kultur en artig kultur et samhold som