Stein P. Åsheim

og likevel så var det liksom det lykkeligste mest harmoniske, mest meningsfullte året i mitt liv og først og fremst tror jeg at jeg kom tilbake med en for meg en innsikt

i hva som er viktig og hva som er mindre viktig, og at livet ikke blir bedre av å jage etter mer materiell, eller det som gir status er nede. Det er ikke det som er viktig. Erkjennelsen av det, og det å kjenne det,

Sånn på kroppen som jeg gjorde i løpet av det året, det gjorde noe med meg. Og dette her, altså hele forholdet til tid, hvordan vi liksom

alltid er på etterskudd og skulle ha gjort noe annet og skulle hatt mer og vi skulle ha vært et annet sted jeg må bare bli ferdig med dette først og så skal jeg gjøre det som er viktig i livet mitt og så kommer du så blir du ferdig og så kommer du dit du trodde du skulle gjøre noe viktig og så

Og så blir det på et vis dukker opp noe som du bare må bli ferdig med først. Og sånn går liksom ukene og månedene og årene. Og sånn går Pina død hele livet. Du fikk det faktisk unna til slutt. Og det å ha levd et helt år og føle at

Tiden løper ikke fra deg, du løper ikke etter tiden, men du beveger deg i samme hastighet som tiden. Du er verken på ...

etterskudd eller du kjeder deg i alle fall ikke altså tida går det er jo liksom det motsatte at tida løper fra deg da går tida sakte og da er det i vår verden så er det sånn herregud mobilen er tom til og med og se på klokka herregud så sakte tida går og det å ha levd et helt år hvor du hverken kjeder deg eller er på etterskudd

Det er faktisk mulig å leve sånn. Det var en fundamental endring oppi huet mitt. Det går an.

Jeg tenker at dette har jo ikke noe med steinalder å gjøre, eller med den biten, og det har litt med da jeg hørte på samtalen din med Arne-Johan Bettelsen, som var inne på drivkraften, dette forbrukssamfunnet, det kapitalistiske systemet, hvordan

Vi higer etter mer og mer, og det er en slags sånn hele fundamentet for hvordan dette samfunnet vårt fungerer, og hvordan vi tenker. Jeg opplevde Svalbard mer som et brudd med det, og det jeg skjønte at jeg gruet meg til med å komme hjem,

det var å igjen, altså jeg opplevde en helt utrolig frihet der oppe, å slippe å bli evaluert av dette samfunnssystemet rundt oss, er han veldig kutt eller får han det til? Og det jeg liksom gruet meg til, det var å komme tilbake og liksom skulle finne

en plass i dette her systemet som liksom en vellykket far og og og alle har jo har jo lyst til å bli eller de fleste blir oppfattet som vellykket at du får det til at du liksom og og

Den enkleste måten å lykkes på, det er lykke måles i noe materielt, i penger og fin bil og alt dette.

og selvfølgelig gjelder det ikke deg og det gjelder ikke meg og det gjelder ikke Ole når du snakker med deg det betyr ikke noe for meg men i det store bildet hver gang skattetallene ligningslistene legges ut så kaster folk seg over det for å se hvem som får det til hvem er det som lykkes jeg kan reise rundt og holde foredrag

om liv og meningen med liv og alt dette her. Men hvis jeg ikke tjener penger på det, så er jeg en sånn bygdeoriginal som flyr rundt. Men hvis jeg sier og mener det samme og kan ta høye underarer, så kommer det kapital og eventyreren Stein P. Åsheim gjør suksess. Og du er jævlig fornøyd med den nye bilen din. Ingen andre har så fin bil. Helt til naboen liksom har en

komme med en enda finere bil, da er du liksom ikke... Og det å liksom havne i det kjøret der, som... Og hvis du liksom skal...

Og du kan ikke koble deg helt ut av det. Da er det jo liksom en sånn bygdetulling, da. Altså, hvis jeg fortsatt skulle stå utenfor huset når jeg kom ned fra Svalbard og si at jeg føler meg i slekt med vinden og sola og stjerner og fjellene, altså, hva vil en naboen si? Enten så er den dopa, eller så burde den bli det, liksom. Men igjen, hvis jeg...

Hvis jeg kan tjene penger på det, skrive bok, da er det bra. Da er det bra.

Ja, i aller høyeste grad. Du sier at de visste at dette livet var hardt, det tror jeg ikke de tenkte på. Det var det livet de var vant til, livet de hadde levd i generasjoner, og det er jo som Helge Ingstad skrev et sted også, at han hadde ikke noe til overs for denne her

Denne her tendensen til å glorifisere og heroisere fangstfolk som lå i sødet. Det var mye enklere det livet der enn livet i byene. Det var hardt det. Men tilbake til utgangspunktet at vi bruker, eller til siste spørsmålet hvis jeg.