Stein P. Åsheim

Hvis jeg husker det oppfattet riktig. Dette at vi forbruker natur og gir ettertiden og barna og etterslekten mindre muligheter til å oppleve den. Det er jo noe av bakteppet for naturvernengasjementet mitt.

Og når jeg reagerer på gondoler og zipliner og alt mulig ræl som de plasserer. Og det er jo en del av det samme. Hva er det som har verdi? At naturen har liksom ingen verdi før du har...

før du har puttet noe i det. Jeg bor i Romsdalen med mektig natur på alle kanter, og i dag ser vi på dette som en mulighet, et potensiale, noe som kan foredles og kommersialiseres. Vi kan...

altså nå snakker vi om det er en flott naturopplevelse å ta gondolen opp på en fjelltopp og da ser du utover fjellene og mens vi i realiteten eller det er jo øynene som ser da ødelegger naturen og hele den der holdningen om at

Fjellet først har verdi når vi har gjort noe med det. Jeg pleier å si at fjellet kommer ferdig til det rettelagte. Det provoserer meg. Så lenge en ikke klarer å formulere verdien på urørt natur, så kan en leve i vilfarelsen om at ødeleggelse av natur ikke har en kostnad.

Ja, og når du begynner å formulere verdien av urørt natur, hvordan i all verden gjør du det? Hvor mange kroner er det verdt? Fjellet og synet av fjellet, når det er...

I alle fall hvis du går tilbake til naturmenneskene som levde der hele livet. Men jeg tenker selv i dag at det har en verdi som går utenpå. Alle kjente måleenheter...

Hvordan måler du verdien på en skogstur sammen med dine egne barn? Skal du sette et kronebeløp på det å sitte ved et leirbål og steke pannekaker med ungene dine? Hvor mye er du villig til å betale for det? Det var jeg litt inn på med vetlesen også.

og det har jo vært over lengre tid, og kanskje jeg er på et vis et eksponent for det, at naturen er en slags kulisse som du kan bruke til å profilere deg selv. Jeg sitter sikkert i glasshus når jeg kaster sånne steiner, men

Men det er et sted hvor du kan... Altså, du går ikke inn i deg selv, men du eksponerer deg selv. Og hele den her prestasjonskulturen, det er jo det som er driveren. Ja.

og når du ser en del av dette her som eksponeres på sosiale medier av naturopplevelser så er det jo liksom like mye hva slags klær og hva slags sekker og det er ikke så mye nødvendigvis så mye spørsmål om hvordan kommer du ut og hvilket fjell og sånn men det er veldig sånn

også det har blitt en sånn det har vel egentlig vært i hele min tid en sånn kommersielt element med det det som skulle være noe sånn mindful et eller annet ender opp som som en Black Friday tilbud

Ja, altså natur og naturopplevelse kunne, og det å være nær naturelementene, kunne ha vært en del av en samfunnsforståelse, eller kunne ha bidratt til å prege, til å bevege oss i en mer bærekraftig retning. Og det er jo det som har vært argumentet på et vis fra

fra DNT-siden og friluftsorganisasjonene, at du må bli glad i naturen, for da tar du vare på den. Men

Jeg tar jo med barna mine ut på tur og nå barnebarna mine ut fra samme resonemang. Jeg håper at de skal bli glad i det og håper at de skal ta vare på det. Men det er jo et ganske tung del av hele denne naturopplevelsen som ikke bidrar til å ta vare på naturen. Og hele dette er

utstyrsjage og forbruksbiten av det hvor det kommer nye ski og nytt utstyr hvert år som til syvende og sist blir en belastning for naturen dette er en naturparadox begrepet er jo reelt så det holder og

Jeg har sikkert vært en del av det, og jeg leser disse her skitestene til fri flyt hver høst og tenker, oi, faen, de skulle ha hatt de, de, de, de. Og hvor viktig sånne her utstyrstester har vært.

kanskje ikke altså nå er jeg som du sa som du røpet 74 år gammel men jeg har fortsatt glede av å gå på tur og sånn men jeg kjenner ikke det samme trøkket på utstyr som da jeg var yngre og som de unge kjenner på så det der er et helt klart et paradoks altså

Jeg sier at vi må jo være optimister. Alt annet ville være tragisk, men hvis det skal være mellom oss,

så er jeg jo ganske pessimistisk med tanke på hva slags natur vi da har igjen. Jeg tenker på den verden som barnebarna mine nå er på vei inn i. Jeg er skikkelig sånn...