Stian Thorbjørnsen (Staysman)
👤 SpeakerVoice Profile Active
This person's voice can be automatically recognized across podcast episodes using AI voice matching.
Appearances Over Time
Podcast Appearances
Og det var jo også gøy da.
I mitt hodet så ble det jo en konkurransegreie.
Nei, det er den der, du kommer til et punkt hvor du står i et sveikil, det er gøy, festing og moro og alt det greiene der som skjer, men så kommer man hjem og så blir det tyngre og tyngre å komme seg på hesten og skulle være pappa igjen da.
For meg, det jeg spørte meg selv om, hvis jeg kjører på med det her, som jeg alltid har gjort, så kanskje dette varer i 3-4 år til.
Men er ambisjonen min 3-4 år til?
Det er kanskje å holde på enda lenger.
Da må jeg høre noen grep som gjør at kroppen min kan, hvis jeg skal ta et merkevarebegrep, at jeg kan rølpe i 15 år til.
Jeg klarer ikke det hvis jeg på en måte lever ut den rølpen konstant hele tiden.
Men nå føler jeg at jeg har kommet inn i en sånn balanse som er mye bedre for meg.
Jeg føler fortsatt at jeg kan kutte ut en del øl, men samtidig da, så må jeg jo leve litt, og øl er min last.
Jeg er ikke så glad i godterier, jeg er ikke så glad i, jeg stopper ikke i meg så mye usynlig ting.
Og den, da må jeg jo beholde litt av det, hvis ikke så blir jeg sikkert gæren.
Og da var det alle sa til meg at det er da utfordringen begynner da, eller mange da, som sa at ja, nå er du ferdig med det, nå er det ikke noen kamera på deg lenger.
Så akkurat det er jeg utrolig stolt av, at det har...
At jeg vet at jeg har 16 måneder nå med 100 kilometer i måneden, det er liksom jeg har klart å følge det opp da.
Ting har ikke sklidd ut i det hele tatt egentlig, og det har vært lett for meg å fikse.
Og den bekymringen min med imageopplegg, for jeg følte jo på mange måter at jeg var jo et godt eksempel i den grad av at ting er ikke så nøye.
ikke sant, jeg kan stå i baris, jeg kan ha 20 kilo ekstra og alt det der, og det kan jeg stå for enda, det var jo at man skal være happy med seg selv, og på en måte ikke men samtidig så kommer vi jo til det der berømte veiskilde, ikke sant jeg hadde jo ikke, folk, det spurte skoler og sånt, spurte meg på den tiden her om jeg hadde lyst til å holde foredrag, for at jeg var fremstå som en fyr som hadde selvtillit og som, uansett hvordan kroppen din var men så da slet jeg jo veldig med å takke ja for det å komme på den skolen og si at hvis dere bare drikker en kasse øl og spiser burger hele tiden, så blir dere sånn, nei jeg kan det jo ikke