Stian Thorbjørnsen (Staysman)

Jeg er jo sånn, ja, at alle burde på en måte fått oppleve det, og i hvert fall vært i forsvar, eller hva det nå enn er, men i hvert fall få kjenne på hva kroppen din faktisk kan takle.

For da tror jeg,

Jeg tror det er veldig mange som hadde blitt litt som meg etter hvert i livet.

Du vet at det er deg.

Hva er det jeg sutter for nå?

Jeg er litt sliten, men jeg husker den gangen der.

Jeg hadde sovet på en uke og tuslet mange, mange, mange mil og skulle løpe en hindeløype.

Du husker den gangen og glemmer aldri hvor du virkelig var sliten.

Det tror jeg ...

Også når du møter motbør, jeg tror det har kanskje bidratt.

Du husker de gangene hvor du virkelig har brennt på dasta i utlandstjeneste.

Du mister folk, og du går igjennom ganske traumatiske ting, som gjør at du er sterkere når du kommer i sånne situasjoner senere i livet.

Så ja, jeg tror det er en ...

Ja, at man klarer å ta grep, liksom når man går inn i en 16-ukers helvete, så blir det på en måte den samme mentaliteten som, ok, nå skal jeg inn i en helvetesuke, det er syv dager, men det er tross alt syv dager, den tar slutt på et eller annet tidspunkt, og det var litt sånn, det er 16-ukers helvete, men det er 16 uker, det er lenge, men det er ikke så lenge, at man på en måte vet det at man, det er bare å bite tennene sammen her nå, og på en måte holde ut i en liten periode, så det har kanskje vært en fordel da.

Jeg var gæren en liten periode der.

Det fikk jo folk lese om for noen portrettintervjuer, hvor jeg var helt ute der på hytta rett etterpå.

Kanskje ikke den beste timingen, at på en måte VG kommer på portrettintervjuer rett etter 16 uker selv, og jeg slet med å komme meg ut av ting.

Jeg ringte jo Discovery og sa, er det her rett tidspunkt?

For jeg kommer til å være helt ærlig.

Og det var sånn, ja, bra på