Synnøve Skarbø

I ettertid har han selvfølgelig digitalisert disse opptakene.

Og det er noe av det mest dyrebare jeg eier.

Han har også tatt massevis av bilder.

Han er jo hoffsfotografen vår, og reparatør.

Og elektriker, og rødlegger, og bilmekaniker, og IT-ansvarlig.

Han kan alt.

Og sånn vil jeg at det skal forbli.

Nei, men det handler ikke om å gå soft.

Det handler om at når han sender den reelen av disse kattungene som danser og sover på to bein, så er det et tegn på at nå har han oppdaget hva AI kan utrette.

Ja.

Og det synes jeg er litt bakpå.

Disse AI-genererte dyrefilmer, det har vi aldri sett lenge.

Og hvorfor har ikke han fått det med seg før nå?

Hva ble det av denne mannen som var først i bygda med mobiltelefon?

Og det er derfor jeg fikk klump i magen når jeg fikk tilsendt inn reelen på SMS.

For det minner noe med om det jeg ikke vil tenke på, nemlig at han begynner å bli gammel.

Og at jeg nekta og godta at han ikke skal være den som fe med seg sånt først.

Så det er første gang jeg ble sånn trist av å se en kattefilm.

Det var en veldig komisk mellom av filmen, må jeg innrømme.

Men nå skal han og heimen til stranda i påska, siste halvdelen av påska, og feire 83-årsdagen hans.