Synnøve Vereide Trampe

Det er riktig.

Jeg tror det er uttrykk for at vi kanskje gradvis har kommet et sted i samfunnet der vi snakker ganske nedsettende om gutter og menn i offentligheten, og at det blir akseptert.

Sånn som de titlene er jo sånn typisk dating-overskrifter i dagbladet og den slags.

Men selv i, hva skal man si, i de store mediene da, så er det ganske mange overskrifter.

Klassekampen hadde jo jeg for en uke siden vel, som sa at en av tre unge menn vil sjefe vår kone og si.

Og jeg opplever at herskelen er blitt stadig lavere for å rett og slett svartmale en ganske stor gruppe.

Altså gutta er jo halvparten av befolkningen.

Og at det blir akseptert.

Det bekymrer meg, fordi jeg tror i verste fall at det kan bli en selvoppfyllende profeti når vi hele tiden forteller gutta hvor ellende det er å omtale deg som søppel.

Så kan du til slutt begynne å tro på det, i hvert fall en del av deg, og de som er mer sårbare.

Og jeg knytter jo i boka ditt til arvesynden.

Jeg tror vi har en større aksept for å kritisere og harselere med menn og maskuliniteten.

Rett og slett fordi vi tenker at det var en gruppe med mektige, privilegierte menn i historien.

De undertrykte kvinnene.

Nå er det kvinnenes tur, damenes tur.

Og så tar jeg et ord på det at ok,

selv om det var en gruppe menn som var der helt oppe i toppen, så hjalp det jo ikke det alle.

Og selv om det lenger har vært damenes tur, det trenger ikke å være damenes tur til å være drittsekka.

Ja, det skjer jo.

Det var jo et helt annet kvinnesyn før.