Synne Bræin

Vi ser det, at det er en tendens i samfunnet at det blir vanskeligere mellom voksne barn og foreldre litt oftere.

Familie, parterapi og nå stadig mer av denne gruppen voksne barn og foreldre.

Som er en økende gruppe faktisk som søker hjelp.

Jeg tror nok at det er mange årsaker til det.

Jeg tror det har noe med samfunnsutvikling å gjøre.

Vi har fått bedre råd.

Det har endret veldig mye hvordan vi lever livene våre, hvordan det er å være foreldre.

Vilkårene våre har endret seg veldig mye på en generasjon utenfor.

utrolig mye.

Samtidig så har vi hatt en fremvekst av psykologien som vitenskap.

Det har blitt mer allmengildig kunnskap, og synet på hva som er en god nok barndom har endret seg veldig mye.

Setter unge voksne i dag veldig høye krav til foreldrene sine?

Jeg tror nok at foreldrene kan kjenne det litt sånn.

Jeg tror at de unges blikk kanskje er at de eldste har et særlig ansvar for kvaliteten på relasjon, for kvaliteten på den oppveksten jeg hadde.

Også hvis de kjenner at noe var vanskelig den gangen, prøver å snakke med foreldrene sine om det i nåtid, så går det helt galt.

Unge i dag har et mye mer sånn familiært forhold til å snakke om følelser, våge å gå nær egne følelser på sin egen innside, reflektere rundt hvorfor er jeg som jeg er.

Og de snakker, sånn snakker de kanskje med sine venner, og så opplever de at når jeg er sammen med mamma og pappa, da er det...

helt bomstå på alt det der, da blir vi så forskjellige, da er det bare small talk, eller de snakker om været, eller selvfølgeligheter, eller det blir en stor avstand.

Kanskje når foreldrene selv vokste opp, så var vi mer opptatt av hva skjedde faktisk, hva er rett og galt.

For disse voksne barna, det de er opptatt av, er å komme til mor og far med en opplevelse, og å få den, det vi kaller validert, altså anerkjent.