Synnøve Skarbø

Samme kasse er feil.

Han har alltid vært veldig framme i skoene når det kommer til teknikk, og han var en av de første på stranda som fikk mobiltelefon i City.

Det var en sånn sværklardas som vegde 25 kilo, husker jeg.

Med veske.

Ja, som er veske, som han dro rundt på.

Og jeg var kjempestolt.

Jeg følte at han var en pioner.

Og så var det litt også, for det ga inntrykk av at vi var rike.

Ja.

Ja, men det var noe mer for at han var helt avhengig av det på grunn av jobben sin, for han var noe omreisende reparatør.

Så han måtte alltid være tilgjengelig.

Og da vi var små, så hadde han et eget verksted i kjelleren vår, der han tilbrakte enormt mye tid.

Man Cave.

Ja, rett og slett tidens Man Cave.

Han er det for så vidt i dag, men nå har vi nå flyttet huset den gang, så han er et mye mindre verksted nå enn det vi hadde i barndomsheimen.

Men jeg husker hvertfall veldig tydelig, der lå det bunke på bunke med teknisk ukeblad, som han abonnerte på i alle de år.

Og ellers så var det rommet stappfullt av gamle radioer, printerer og allskens annen teknikk.

Og der husker jeg at han også lagde et calling-anlegg til oss hjemme, slik at vi slapp å bevege oss rundt i huset for å gi hverandre beskjed.

Så når det var middag eller noe sånn, så skjedde et eller annet oppe i andre etasje.

Jeg hadde rommet i telleren da.