Synnøve Trampe

Andre blir kanskje litt pyrret av at disse influenserne lever flasjeliv med kvinner og dyre biler og rikdom.

Men at de likevel klarer å la det kvinnefientlige budskapet prelle av.

Men så har vi igjen de andre som, det er vanskelig å si hvor mange det er, men noen er jo mer sårbare for påvirkning.

Det kan være gutter som sliter, som har dårlig psykisk helse, eller som kanskje famler i mangelen på bedre maskuline rollemodeller.

Vi ser at det er en del unge norske menn som rett og slett opplever at de er litt negligert, og som kanskje tenker at likestillingspolitikken som er blitt ført har fått en slags negativ slagside.

De har vokst opp og ser at jentene i snitt gjør det bedre på skolen, de opplever det kanskje urettferdig at jenter har fått flere skjønnspoeng i opptaket til høyere utdanning, eller at vi har en likestillingslov som favoriserer kvinner.

Så jeg tror vi skal være forsiktige med å sammenblande det som kan være helt legitim kritikk mot likestillingspolitikken, for eksempel å være mot skjønnskvotering, versus faktisk kvinnefientlige holdninger som de vi ser blir promotert i manusferen.

De fleste blir nok ikke ekstreme, og det er litt som tyder på at det er en større trend i Norge.

Men vi skal heller ikke være naive.

Noen kan være mer mottakelige for disse budskapene, og ikke minst hvis de bruker masse tid i disse ekokamera som vi ser på nett.

For der er manusfæren, og det forteller unge gutter at kvinner, at likestilling er skylda i alle problemer de har.

Og på den måten så utnytter manusfæren den usikkerheten og det behovet for tilhørighet som veldig mange unge nettopp kjenner på.

Et av fellestrekkene som vi ser blant radikaliserte gutter og menn, er at de har fraværende fedre.

Og nylig så gikk psykolog Katrine Rilander ut i Aftenposten og advarte om at farsrollen er blitt undervurdert.

Og at det ikke bare går ut over fedrene selv, men også utover sønnene deres.

Så jeg mener at den viktigste motmedicinen i møte med manosfæren er at vi løfter frem trygge, maskuline rollemodeller.

Vi må gi et alternativ til guttene våre, og det finnes heldigvis flere av dem.

Mange fedre er på ballen, følger med, snakker med guttene sine.

Det er mange menn som deltar i frivilligheten, som deltar på fotballtrening etter fotballtrening, der de bygger opp selvtillit, lagfølelse og ikke minst selvfølelse blant guttene.

Og nettopp det er kanskje viktigere enn noen gang.