Tara

Jeg tror jeg snakket med deg på den her tidligere, faktisk i sammenheng med din historie, hvor jeg satt med en Lexus, og da sa han fet bil, og så begynte han å snakke dritt om tiggeren, og da ble jeg sånn,

Fy faen så sur jeg ble Så snakker du ikke Og så gikk jeg og ga tiggeren penger Og satt meg inn i leksjonen Men du har jo også jagget en rasist Ja!

Jeg har jo tatt den med staven Jeg gidder ikke fortelle historien igjen For den er så lang Den ligger ute Det er i en annen jegertullende episode

Men jeg har faktisk konfrontert en rasist.

Det som da var problemet, det endte jo i rasserianfall for begge, for jeg håndterte det ikke på en god måte.

Hun fikk jo alle sine fordommer bekreftet.

100 prosent.

Da er det en hisse jøde eller tyrker som løper etter henne.

Det er nettopp det som er så skip med å være litt melaninrik og skulle konfronterer da, for eksempel en rasist, fordi det er sånn du sier, de får jo alle sine fordommer bekreftet.

Men selvfølgelig kan man jo ikke gjøre det heller, men hvordan er den beste?

Fordi jeg konfronterte jo med sinne, eller jeg sa veldig tydelig, hva faen er det du sier?

Jævla, er du fucking rasist?

Og jeg er jo enig, i retrospekt, at det kanskje ikke er den

Det er jo riktig på en måte, men det er kanskje ikke det som fører til en løsning eller en enighet.

Nei, men man kan ikke ikke gjøre noe heller på en måte.

Jeg tror jo at det er sikkert fint at du tenker over det i ettertid, om du burde håndtert det annerledes.

Og du reagerte på den måten som var riktig for deg da.

Da kan man ikke nå komme og si at det ikke var viktig.

En av grunnene til at jeg reagerte sånn, var at den dagen lå bestemoren min for døden.

Og jeg hadde en ganske heftig dag på jobb, med både valentines og fast i laven.